— Et løftebrudd som dette skader oss alle. Jeg er overrasket og skulle helst sett at dette ikke skjedde, sier Vivian Solås Klok, fylkesleder i Vest-Agder SV, til Aftenposten.no.

Hun tror flere enn henne vil kreve å få en forklaring fra SV-ledelsen på hvorfor investeringsbeslutningen om Mongstad er utsatt i ytterligere to år.

— Vi visste jo at dette er en kamp vi må kjempe hele veien, men vi visste ingenting om at det måtte utsettes igjen. Det er problematisk, sier Klok.

Også fylkesleder Christian Haugen i Hedmark er svært skuffet.

— Men sånn kan det gå når man spenner buen for høyt. Fallhøyden blir stor. Vi må bare stå enda hardere på for å få det til, sier han.

Skyves Lørdag ble beslutningen fra Regjeringens underutvalg offentlig: Regjeringen utsettes investeringsbeslutningen for CO2-fangstanlegg på Mongstad til 2014. Den opprinnelige planen var at anlegget skulle stå ferdig i 2014 og at investeringsbeslutningen skulle tas i 2012. Nå skyves beslutningen til neste stortingsperiode.

Da regjeringen inngikk avtalen med Statoil i 2006 om utvikling av renseteknologi, måtte partileder Kristin Halvorsen nedkjempe motstanden i sitt eget landsstyre, der flere krevde at SV måtte ut av regjering.

Årsaken var at avtalen innebærer flere år med CO2-utslipp fra gasskraftverket uten fullskala renseteknologi.

Til månen Regjeringens hovedbegrunnelse er at prosjektet har vist seg mer komplisert enn først antatt.

Den begrunnelsen blir ikke automatisk svelget av alle.

— Dette handler om ressurser og om vilje. Man sender jo folk til månen. Jeg er forundret over at de ikke har greid å løse dette, sier Roy Eilertsen, fylkesleder i Østfold.

— Hvem har hovedansvaret etter din mening?

— Olje- og energiministeren kan trykke på knappen. Det må mer ressurser og vilje til der, sier Eilertsen.

— Dette må være veldig pinlig for dem som lover teknologien. Det er de som taper prestisje, sier Jan Olsen, fylkesleder i Finnmark.

Johnny Ingebrigtsen i Finnmark SV sier prosjektet var urealistisk i utgangspunktet.

— Det var for ambisiøst. Jeg tenkte nok at dette ville bli vanskelig, sier han.

Flere av fylkeslederne har forståelse for at miljøbevegelsen er kritisk.

Men de er helt uenig i beskrivelsen til Bellona-leder Frederic Hauge om at prosjektet nå ikke blir noe av.

— Jeg tror fortsatt på det, men skulle gjerne hatt en forpliktelse som gjorde at vi var garantert at det gjennomføres uansett hva som skjer ved neste valg, sier Lars Egeland, fylkesleder i Vestfold.

Mer oppfølging Nestleder i SV, Bård Vegard Solhjell, vil nå ha tettere kontroll og oppfølging og styring med Mongstad.

— Vi skal stå på alt vi kan for å få det til så raskt som mulig, men jeg skjønner at miljøbevegelsen er skuffet, sier Solhjell.

— Er dette særlig vanskelig for SV?

— Det ligger alltid større miljøforventninger til oss fordi vi er et miljøparti. Men det er først og fremst for miljøet dette er skuffende, sier han.

Flere fylkesledere er bekymret for hva som kan skje dersom prosjektet skyves til et nytt storting.

Høyres Nikolai Astrup vil ikke forplikte seg til å fullføre prosjektet hvis det skulle bli regjeringsskifte.

— Prosjektet kommer fire år for sent, og vi aner ikke hva det vil koste. Regjeringen har dessuten halvert ambisjonene om hva det skal rense fra 1, 3 mill tonn til 700 tonn, sier Astrup.

Han mener det må utvikles teknologi til en pris som tillater at flere enn verdens rikeste land kan ta den i bruk.

— Vi gjør ikke dette for å rense Mongstad, men fordi vi tror at det kan bidra til å redusere klimagassutslippene globalt. Jeg er bekymret for at vi kommer så sent i gang.

Frps Oskar Jarle Grimstad mener Regjeringen utsteder garantier som ikke er til å stole på.

— Utsettelsen er intet annet enn en skandale, sier Grimstad som ønsker at prosjektet skal bli videreført. Også KrFs Line Henriette Hjemdal vil forplikte seg til å fullføre prosjektet, men ber Erik Solheim om å trekke tilbake utslippstillatelsen.

— Det eneste som står igjen av Stoltenbergs månelandingsprosjekt er økt klimagassutslipp, sier hun.

Hva synes du om utsettelsen? Si din mening her.