Den profilerte voldsforskeren etterlyser økt vilje til å tvangsbehandle personer som utgjør en risiko.

— Et tv-innslag kan gi modellscener som utløser liknende handlinger, sier Bjørnebekk, som er forsker ved Politihøgskolen.

- En læringseffekt

For tiden er hun tilknyttet Universitetet i Oslo, i arbeidet med to nye bøker om årsaker til vold.

Etter å ha blitt utsatt for langvarig trakassering og fysisk vold, ble en afghansk kvinne i april 2002 likvidert av sin ektemann på trappen til politihuset i Kristiansund. Kvelden før drapet i Bergen viste TV 2 et lengre innslag, blant annet med intervju av et vitne til det såkalte Anooshe-drapet.

Morgenen etterpå skjedde likvidasjonen i CityPark parkeringshus i Bergen. Ifølge påtalemyndigheten skal 39-åringen ha drept sin ekskone med flere skudd.

Bjørnebekk mener tv-innslag direkte kan utløse kopidrap eller liknende kriminalitet.

— Det trenger ikke være vist på tv dagen i forveien. Bilder og scener kan skape fiksering og det vi kaller «automatiske bilder». Det er kjent fra studier at det kan utløse handlinger, som fra før er ønsket, sier Bjørnebekk.

Oppfattes som instruks

Hun vil ikke si at drap på ekspartnere og tv-bilder har en vilkårlig smitteeffekt.

— Det har en læringseffekt. Det smitter ikke alle, men personer som er disponert for det.

Tv-dekningen av gisselaksjonen i en barnehage i Ryfylke i 2000, var trolig den utløsende faktoren for en tilsvarende hendelse i Luxembourg like etter. Tv-bildene fra Norge gikk verden rundt.

— Slik mediene er i dag, er det mange som får tilgang til slike hendelser, og assosierer det med tanker de allerede har, sier Bjørnebekk.

— Legger du nå skyld på mediene?

— Mediene kan ikke la være å vise virkeligheten. Men man burde være mer oppmerksom på fremstillingen. Faren oppstår ved scener som dveler ved detaljer, og som for enkelte nærmest oppfattes som instrukser, sier voldsforskeren.

Flere bør tvinges

I en drapsbølge i januar i fjor tok fem menn livet av koner eller kjærester. Bjørnebekk mener flere drapssaker de siste årene, der menn tar livet av ekspartnere eller familie - og seg selv - viser at Norge har et liberalt forhold til tvangsbehandling av psykiske lidelser.

Bergens Tidende fortalte lørdag at Forsvaret tilbød psykiatrisk hjelp til den nå drapssiktede 39-åringen. Han avslo. Ifølge VG ble både Bergen tingrett og politiet advart om mannens psykiske tilstand.

— I flere av de utvidede selvdrapssakene, der gjerningsmannen tok sitt eget liv til slutt, kom det faresignaler i forkant. Vårt samfunn har en liberal holdning til tvangsbehandling, sier Bjørnebekk.

Hun mener samfunnet burde være mer oppmerksom på risikoen ved slike kriser.

— Det gjelder særlig når folk unndrar seg behandling, sier Bjørnebekk.

— Norge bruker muligens mye tvang i psykiatrien. Men tydeligvis ikke nok i forhold til behovet.

LIKHETSTREKK: I april 2002 ble en 25 år gammel afghansk kvinne skutt ned og drept her foran inngangen til Nordmøre politikammer. Kvelden før drapet i Bergen viste TV 2 et lengre innslag, blant annet med intervju av et vitne til det såkalte Anooshe-drapet. FOTO: SCANPIX