Faren ble dømt for å ha slått barna sine. Forsvareren er sterkt kritisk til spørsmålene de fikk i avhør.

— Spørsmålene ble stilt på en slik måte at barna ikke fikk noen annen mulighet enn å gi de «riktige» svarene, sier advokat Helge Hansen.

Han representerer en mann i 40-årene, som nylig ble dømt til 120 dagers fengsel for vold mot sine tre barn. Nordhordland tingrett fant at han gjennom syv år slo, lugget og krenket barna. Hans kone var også tiltalt, men ble frikjent.

Han drar deg i øret, og drar deg i håret og?

- Ubehagelig for barnet

Hansen reagerer på spørsmålene som ble stilt i dommeravhørene. Ett av barna, en syvåring, ble blant annet spurt om dette:

- Pappa har sagt at han har slått barna på rumpen. Men jeg vil vite hvordan det var for deg.

- Han drar deg i øret, og drar deg i håret og?

- Også skal jeg fortelle en ting til som pappa har sagt til politiet, og det er at han har slått NN i bakhodet. Ja, vet du noe om at pappa har slått noen i bakhodet? Har han gjort noe sånt med deg?

Hansen mener det er var tydelig at særlig ett av barna syntes avhørssituasjonen var ubehagelig.

— Barnet forsto at det ville slippe raskere ut hvis politiet fikk de svarene de ønsket seg, sier han.

Kritikk fra retten

Politibetjenten spør syvåringen om faren gjør dumme ting. Gutten svarer med å spørre to ganger om han kan gå.

Da etterforskeren senere spør gutten om han vet om noen voksne som slår barn, svarer gutten først nei, før han sier at faren har slått én eller to ganger. Senere spør han igjen om å få gå.

— Det er tydelig at barnet ønsker å bli ferdig og komme seg ut, og det ser ut til at barnet endrer svar for å tilfredsstille etterforskeren og bli raskere ferdig, sier Hansen.

Også tingretten kritiserer avhørene:

«Retten bemerker at innledningen til noen temaer i dommeravhørene ikke er optimal, ved at avhører stiller en del ledende spørsmål til barna», heter det i dommen. Retten mener imidlertid at dette ikke var utslagsgivende for vitnemålene.

Forsvareren peker på at dårlige avhør kan føre til uriktig domfellelse.

— Selv for voksne er det vanskelig å gardere seg mot ledende spørsmål, og barn lar seg lettere lede enn voksne. De vet at de sitter der med politiet, som de har lært at de skal ha respekt for. Man skal være veldig varsomme med å stille direkte spørsmål om vold dersom barnet først har svart at det ikke har skjedd noe, sier Hansen. Han har anket dommen til lagmannsretten.

- Jobber for å bli bedre

I Bergen gjennomføres dommeravhør på Statens Barnehus. En dommer, aktor, forsvarer og bistandsadvokat følger med fra naborommet, og dommeren kan gripe inn hvis avhøret er uforsvarlig.

Forsvareren mener det generelt er et problem at uerfarne dommerfullmektiger vegrer seg for å avbryte.

Leder for Barnehuset i Bergen, Kristin Konglevoll Fjell, sier det jobbes hardt med å bedre kompetansen til avhørerne.

— Det kreves etterutdanning fra Politihøgskolen for å gjennomføre dommeravhør, og politiet jobber godt med å øke kompetansen. Men kvaliteten på avhør vil variere. Ikke alle er like gode, og av og til kan man ha en dårlig dag, sier Fjell.

Hun mener det er vanligere at avhør blir avbrutt fordi barnet ikke sier noe, enn at barna får ledende spørsmål.

— Dommeren har full anledning til å avbryte hvis spørsmålene går i feil retning. Men barn er ikke så lette å lede som mange tror. Hvis de blir referert feil, vil de ofte korrigere det som blir sagt, sier Fjell.

Ivar Abrahamsen er bistandsadvokat for de tre barna. Han ønsker ikke å kommentere de konkrete spørsmålene, men påpeker at retten fant det bevist at overgrep har skjedd.

— Selv om man i ettertid kan problematisere om spørsmålene var ledende eller ikke, så har retten uansett konkludert med at dette ikke hadde avgjørende betydning, sier han.