6. september ble en 15 år gammel jente forsøkt dratt inn i en hvit varebil. Da valgte politioverbetjent Thomas Sørensen å varsle pressen, i håp om å få tips fra publikum.

I dagene som fulgte, opplevde politiet det Sørensen beskriver som et renn av lignende meldinger fra publikum.

11 nye lokkemann-tilfeller ble meldt til politiet i løpet av få dager.

Etter å ha gått inn i hvert enkelt tilfelle, kunne politiet raskt avklare noen av dem, mens de øvrige ikke ga grunnlag for å si at det hadde skjedd noe straffbart.

— Dette er selvsagt ikke vitenskapelig forankret, men på mine 14 år i politiet kan jeg ikke huske at barn eller unge har blitt tatt med på biltur mot sin vilje.

- Mann stirret på jente

Oppmerksomheten på Sotra spredde seg raskt til nærliggende områder. På kort tid kom det inn en rekke meldinger om menn som oppførte seg mistenkelig.

Nylig ble politiet i Bergen sentrum kontaktet av en jente som fortalte at en fremmed mann stirret på henne.

— Mannen hadde ikke oppsøkt henne, det ble ikke sagt et eneste ord, men jenten opplevde situasjonen som ubehagelig. På vei hjem ble hun redd, og løp. Politiet kan ikke se at dette var et straffbart forhold, sier etterforskningsleder Jannike Bremar Johannessen ved vold- og sedelighetsseksjonen.

Hun understreker at jenten likevel gjorde helt riktig da hun kontaktet politiet.

— Vi ønsker at publikum skal melde fra, også når de er usikre. Terskelen for å kontakte oss skal være lav. La heller politiet få vurdere om det har skjedd noe straffbart eller ikke, sier hun.

Lokkemann-meldingene

Politiet har flere lignende eksempler:

  • For circa 14 dager siden observerte flere jenter i tenårene en hvit varebil i Fana. Jentene mente at føreren opptrådte mistenkelig. De ble redde, og kontaktet politiet, som forholdsvis raskt la saken vekk siden de hadde lite å gå etter.
  • Et foreldrepar på Sotra kontaktet politiet etter at barna hadde kommet hjem og fortalt om et møte med en fremmed mann i en bil. Senere viste det seg at historien ikke var sann, og barna innrømmet å ha funnet på det hele da de kom for sent hjem.
  • En mann på Sotra ble kalt inn av politiet etter at han gikk bort for å snakke til noen barn. Barna løp vekk, men det viste seg at mannen kun ville advare dem mot å forlate huset med døren åpen.
  • En ung jente kontaktet politiet etter å ha følt at en sjåfør «glante» på henne da han stoppet for å slippe henne over et fotgjengerfelt. Hittil i år har ordet «lokkemann» dukket opp i 35 forskjellige artikler i norske medier. For ti år siden ble begrepet brukt kun åtte ganger, ifølge medieovervåkingsselskapet Retriever.

Misforståelser og feiltolkninger

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk mener de mange meldingene kommer fordi publikum leser de mange oppslagene i pressen, og feiltolker det de selv ser.

— Misforståelser oppstår, hvor det du ser tolkes i verste mening. Og det er ikke så rart. Slike medieoppslag skaper frykt hos folk, sier Bjørnebekk, som er forsker ved Politihøgskolen.

For noen år tilbake ble en utenlandsk gjestearbeider anholdt av politiet i en østlandskommune. Dette skjedde i en periode hvor mediene hadde omtalt flere hendelser hvor barn skal ha blitt forsøkt lokket inn i kassebiler. Mannen vakte oppsikt fordi han kjørte rundt med en stor teddybjørn i forsetet på sin hvite varebil.

— Teddybjørnen ble tolket som om mannen hadde skumle hensikter. Og så viste det seg at han hadde bamsen der fordi han savnet barna i hjemlandet.

De hvite varebilene

Hvite varebiler er etter hvert blitt et kjent fenomen. Etterforskningsleder Jannike Johannessen bekrefter at biltypen går igjen når det har vært snakk om lokkemannsaker i hennes distrikt.

— Slike biler synes å være overrepresentert i statistikken, uten at jeg har noen god forklaring på hvorfor. Jeg registrerer bare at det er slik, sier hun.

I 2009, i Australia, mottok politiet i New South Wales 30 meldinger om forsøk på barnebortføringer på litt over en uke.

Politiet konkluderte til slutt med at den hvite varebilen bare er en urban myte. Det samme gjorde politiet i Stockholm i 2012. Flere lokale skoler hadde sendt ut melding til foreldrene om en mistenkelig mann som oppsøkte barn i en slik bil.

Kriminalinspektør Ludvig Sandberg i stockholmspolitiet uttalte den gang til Dagens Nyheter at han var overbevist om at det ikke eksisterer en spesiell person i en spesiell varebil som kjører rundt og leter etter barn.

- Mytiske biler

Psykologspesialist Pål Grøndahl har vært sakkyndig i en rekke rettssaker de siste 10 årene, blant annet i Lommemann-saken. Han tror at den svenske kriminalinspektøren kan ha et poeng.

— Et stykke på vei er hvite varebiler blitt litt mytiske. Det er ikke så rart. Vi ser ofte etter mønstre og likheter når vi hører om hendelser – og der er mennesker veldig dyktige. Vi er ikke fullt så gode til å se ulikheter mellom hendelser, sier Grøndahl.

Psykologspesialist Pål Grøndahl.
Terje Pedersen, NTB Scanpix

Han trekker frem et eksempel fra en tid hvor medievirkeligheten var en annen enn i dag.I 1981 gikk en russisk atomubåt på grunn utenfor Karlskrona i Sverige. Hendelsen fikk voldsom oppmerksomhet i mediene. Politiet mottok svært mange henvendelser fra publikum i dagene og ukene etter grunnstøtingen.

— Sjelden har myndighetene fått inn så mange observasjoner om påstått ubåt-aktivitet i svenske farvann på så kort tid. Den samme mekanismen kan inntre for eksempel når mediene skriver mye om lokkemenn. Vi overrapporterer fordi det er noe vi er opptatte av der og da, sier han.

- Vet at det skremmer

Tilbake på Sotra har meldingene om mulige lokkemenn avtatt for politioverbetjent Thomas Sørensen og kollegene. I takt med at politiet sluttet å informere pressen om nye saker, stoppet også henvendelsene fra publikum brått opp.

Anmeldelsen fra den 15 år gamle jenten som har forklart at hun ble forsøkt dratt inn i en hvit varebil, etterforskes fortsatt. Politiet har ingen grunn til å anta at den meldingen ikke er reell.

Ifølge Sørensen er terskelen høy for politiet å gå så bredt ut i pressen som de gjorde i september.

— Det skal noe til før vi gjør som vi gjorde i denne saken. Vi vet at det kan skremme folk, føre til smitteeffekt, samt bidra til overoppmerksomhet rundt temaet, sier han.

Vanskelig balansegang

Medieomtalen genererte mer enn 70 tips, men bare et fåtall ga informasjon politiet kunne bruke i arbeidet med å komme nærmere en oppklaring. Politiet har foreløpig ikke noe gjennombrudd i saken.

— Det er alltid en vanskelig balansegang for oss. På den ene siden vet vi av erfaring at det ikke sitter syv-åtte lokkemenn på Sotra. Samtidig må vi undersøke alle slike meldinger, sier Sørensen.

FEILTOLKES: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier at folk ofte feiltolker det de ser.
Katrine Nordli, Aftenposten