Blant dem som ønsker å beholde tre politiske nivåer, er det flertall for dagens ordning, med stat, fylke og kommune. Et sterkt mindretall vil erstatte fylkene med større regioner.

Det er en undersøkelse utført av Norsk Respons som har gitt disse resultatene. 1000 personer over 18 år er blitt spurt. Svarene vil utgjøre en viktig del av bakgrunnsmaterialet for Grunnlovskonferansen 2005, som holdes i Bergen midt i november.

— Et av spørsmålene vi stiller på denne konferansen er hvordan vi kan finne frem til en optimal styringsform i en verden som er i stadig forandring. En fordel med å overføre makt til regioner, er for eks. at beslutninger som er viktige for regionen kan tas raskere enn Stortinget kan, nettopp fordi det er nærhet mellom det som skal avgjøres og de som skal avgjøre, sier høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen til Bergens Tidende.

Forstår ikke distriktene

Lorentzen, som er styreleder i Sparebanken Vest, står bak Grunnlovskonferansen sammen med Norges Handelshøyskole, Universitetet i Bergen, LO, NHO og stiftelsen Fritt Ord.

— Selv har jeg gjort den erfaring, sier Lorentzen, - at folk som er bosatt rundt Oslofjorden ofte har svært liten forståelse for problemene ute i distriktene, langs kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Det kan få utslag som at staten pålegger kommunene oppgaver uten at finansieringen følger med.

Grunnloven sier ingenting

Statsviter og professor Frank Aarebrot er en av møtelederne på konferansen.

— Dersom makt skal overføres til fylker eller regioner, så bør det forankres i Grunnloven. Og det bør gjelde for hele politikk-områder. For eks. samferdsel eller skoler. Og Grunnloven bør da også si hvordan regionene skal få sine inntekter. Bare da vil en slik ordning være sikret mot at Stortinget med vanlig simpelt flertall kan gå tilbake på det, sier Aarebrot.

— Faktisk er Norge et av de få land hvor Grunnloven ikke sier noe som helst om regionalt eller lokalt selvstyre. Ikke engang parlamentarismen står det noe om i Grunnloven. Formannskapslovene, som er grunnlaget for vårt kommunale selvstyre, kan Stortinget oppheve med simpelt flertall. Norge er svært sentralstyrt. Faktisk i høyere grad enn landene i det gamle Øst-Europa. Samtidig tror folk flest at Norge er langt mindre sentralstyrt enn vi egentlig er, sier statsviteren Aarebrot.

Presidenter og ministere

— Når vi hører på dere to, kan man nesten få inntrykk av at dere allerede har trukket konklusjonen fra Grunnlovskonferansen?

— Det er ikke tilfelle. Temaet for konferansen er hvilken beslutningsstruktur vi skal ha. Vi vil ha en åpen diskusjon om dette. Derfor har vi invitert deltakere fra politiske partier som representerer ulike syn på dette, understreker Pål W. Lorentzen.

Blant deltakerne finner vi SVs leder Kristin Halvorsen, som har avansert fra menig stortingsrepresentant til finansminister siden konferanseprogrammet gikk i trykken.

— Vi var jo oppmerksomme på at dette kunne skje, og regner fortsatt med at hun kommer, sier Pål W. Lorentzen.

På listen finnes også: Erna Solberg, Thorbjørn Jagland og Carl I. Hagen. Debattkjendiser fra universiteter og pressen er også godt representert.