— Det er bra at det bevilges penger til barnevernet. Men vi skulle ønsket at regjeringen ikke hadde så liten tillit til kommunene at over 20 barnevernsårsverk forsvinner i byråkrati, sier Hilde Onarheim (H), helse- og omsorgsbyråd i Bergen.

— Jeg synes dette er et uttrykk for en arroganse og manglende forståelse hos regjeringen for hvordan den kommunale barnevernstjenesten jobber. Her skal staten detaljstyre alt ned til hver minste ansatt via Fylkesmannen. Det er rett og slett sløseri med tid og penger.

— For oss handler dette verken om tillit eller mistillit. Vi konstaterer faktum. Øremerking er det som fungerer, sier Kjetil Andreas Ostling (SV), statsekretær i barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

— I 2010 la vi inn økninger i de frie overføringene til kommunene som skulle gi grunnlag for 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Det ble om lag 110. Først ved øremerking av midlene har vi sett den nødvendige økningen. Nå styrkes rent faktisk det kommunale barnevernet.

Ostling forteller at det fra 1993 og frem til regjeringen startet sin satsing på det kommunale barnevernet i 2009, var et økende gap mellom kommunenes oppgaver innen barnevernet og det antallet personer som ble satt til å løse dem.

— Vårt prosjekt er å sikre at dette gapet lukkes og vi gjør det gjennom øremerking av midler, sier Ostling.

Ostling møter kritikken mot at midlene går via fylkesmannen på denne måten:

— Slik vi har forstått det har det vært en håndterbar oppgave for fylkesmennene. De gjennomfører tilsyn og kan se forholdene i sammenheng i et helt fylke og styre prioriteringene ut fra det. Vi synes det ser ut som om det har fungert ganske godt til det, sier Ostling.