Det er 19 timer siden katastrofealarmen gikk, når BT møter den rutinerte brannmannen ved Fana brannstasjon.

Han vet at innsatsen han og kollegene på bil 3., og den første politipatruljen gjorde, var helt avgjørende for at ikke flere liv gikk tapt i rasdramaet.

— Jeg vet ikke hva jeg tenkte. Vi fikk raskt vite at det var flere folk som satt fast eller var begravd i husene. Dermed ble det fokuset vårt, sier Tvedt.

I går vanket det ros fra flere hold for redningsfolkenes innsats.

— Oppi tragedien kjennes det godt å ha reddet noen, sier Tvedt.

To minutter unna

Mannskapet på bil 3. hadde akkurat fullført et lenseoppdrag i ruskeværet og sto på toppen av Vallaheiene da alarmen gikk.

— Vi hadde akkurat meldt oss for et nytt oppdrag, da beskjeden kom. Vi var på åstedet etter et par minutter, forteller han.

— Hva møtte deg?

— Det var et fryktelig syn. Enorme mengder jord, stein trær og vann hadde trengt inn, spesielt i to boliger.

— Jeg gikk inn gjennom et av endehusene. På den andre siden av husrekken møtte jeg flere som hadde greid å komme seg ut. En jente trengt hjelp til å få ut sin bror, og vi fikk raskt beskjed om at det var minst fire personer som var begravd.

Nå var flere mannskaper kommet til stedet og begynte å grave med bare hendene.

— Det var så tettpakket og vanskelig å komme til at noe annet ikke nyttet.

Jobbet farlig

Arbeidet var svært tungt. Samtidig viste redningsfolkene at det jobbet mot klokken og at faren for nye ras var overhengende.

— Flere ganger måtte vi trekke oss ut, fordi det ikke var trygt nok å jobbe. Heldigvis fant vi tre av dem relativt fort.

— Det tok 40 minutter før kvinnen og hennes datter ble hentet ut, får vi opplyst?

— Det er godt mulig. Jeg har ikke begrep på tid. Vi jobbet alt vi orket, sier Tvedt.

Bodde der selv

For brannmesteren ble gårsdagens oppdrag ekstra spesielt, ettersom han selv har bodd i et av husene i rekken som ble rammet.

— Jeg kjenner flere som bor her. Det gjør jobben selvsagt spesiell, sier Tvedt, dyktig sliten etter en maratonvakt.

I går kveld kunne han endelig slappe av, men et budskap ønsker han å få frem.

— Dette var en kjempeinnsats fra en stor gruppe redningsfolk. Samtidig skal beboerne ha all honnør for at de taklet situasjonen veldig bra og gjorde jobben for oss enklere, sier Tvedt.