• Lange arbeidsdager etterfulgt av lange friperioder er turnuser som vil presse seg frem og bli helt vanlig i arbeidslivet, mener arbeidslivsforsker Kåre Hansen.

— Det vil ikke skje over natten, men om fem til ti år vil vi nok se svært mange yrkesgrupper med arbeidstidsordninger som ligner oljeturnuser, sier Hansen. Han er sosiolog og forsker ved International Research Institute of Stavanger (IRIS).

Hansen har selv forsket på en ordning som ble praktisert for rundt 6000 arbeidere som bygget gassanleggene på Melkøya ved Hammerfest og Ormen Lange på Romsdalskysten.

Her hadde arbeiderne en rotasjonsordning med 12 timers arbeidsdager i to uker, for deretter å ha tre uker fri. Det vanlige for pendlere i anleggsbransjen har vært kortere arbeidsdager, med 12 dager jobb etterfulgt av ni dager fri.

**Les også BTs leder:

En tid for alt**

«Skilsmisseturnus»

— Hovedkonklusjonene fra mer konsentrerte arbeidsblokker og lengre friperioder er svært positive. Den vanlige turnusen har på folkemunne blitt kalt skilsmisseturnusen, og ikke uten grunn, sier han.

Hansen interjuvet også ektefeller og samboere til anleggsarbeiderne som prøvde den nye turnusen.

  • Også disse var svært positive og mente denne ordningen var langt bedre tilpasset et godt familieliv, sier forskeren.

Folk som ikke jobber normalarbeidstid risikerer imidlertid å betale en høy pris, ifølge seniorforsker og psykolog Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet.

— Tap av venner og sosiale nettverk er utbredt blant dem som arbeider turnus med helgevakter, kveldsarbeid eller har lange sammenhengende jobbperioder. Hvis man ofte må svare nei på invitasjoner fra venner som har en mer normal arbeidstid, vil de slutte å spørre. Da mister man til slutt kontakten, sier Grimsmo.

Han fremhever også helserisikoen ved å gå lange sammenhengende vakter på over ti timer.

— Her er nattevakter den store synderen. Da jobber du i virkeligheten mot kroppen, sier han.

Tvinger seg frem

Det er tre hovedårsaker til at denne type arbeidstidsordninger vil spre seg, ifølge arbeidslivsforskeren.

  • For det første vil den teknologiske utviklingen tvinge frem flere slike turnuser. Se bare på oljeindustrien. På plattformene ute i havet bores det og produseres hele døgnet. Oljearbeiderne der ute er i kontinuerlig dialog, online med ekspertene på land. Det betyr mer 24 timers drift også på land. Dermed blir det fort både effektivt og mer attraktivt med samme turnusen der, sier Hansen.

Statoil praktiserer ikke dette, men det finnes andre oljeselskaper og leverandører som er begynt med turnuser på land som ligner på de man har offshore, hevder forskeren.

Dekker flere tidssoner

  • Den andre trenden som trekker i samme retning er globaliseringen. Stadig flere av oss er involvert i arbeidsprosesser på tvers av tidssonene. Flere vil altså måtte være på nett i forhold til det som skjer i andre tidssoner.

Hansen peker også på populariteten som ordningene har hatt, for eksempel blant helsearbeidere i Bergen kommune.

  • For et helsevesen som vil trenge så mange nye hender vil de bli nødt til å bruke mer fleksible arbeidstidsordninger som virkemiddel. Både for å tiltrekke seg ny arbeidskraft, men også for å få flere fra deltid over i heltidsstillinger, sier Hansen.

72 timers arbeidsuke

Øyvind Løland (41) jobber som webansvarlig og nestleder på sitt skift på desken i TV 2-sporten. Annenhver uke er jobben altoppslukende, annenhver uke er jobben fraværende.

Den uken han tilbringer han 72 timer i TV 2-huset. Arbeidsdagen begynner når andre spiser lunsj og avsluttes i ti-ellevetiden på kvelden.

— Fordelen har vært at jeg alltid har hatt god tid om morgenen til å ta meg av barna, og følge dem i barnehage og til skolen. I friukene har man mulighet til å gjøre ting som andre med åtte til fire-jobb ikke rekker. Ett eksempel er da jeg var med på klasseturen til sønnen min, forteller Løland.

Hardtrening

Om to uker skal han løpe maraton i Paris. Friukene gir mulighet til å intensivere treningen, og legge inn fem-seks økter på én uke.

— I jobbuken rekker man lite annet. Da er det egentlig bare å sette en strek over dagene i kalenderen. Derfor blir man nødt til prioritere tidsbruken i friuken enda strengere. Det at man blir sosialt handikappet er kanskje den største ulempen med turnusen, sier Løland.

Han kunne likevel ikke tenke seg tilbake til ordinær arbeidstid.

— Men jeg savner litt mer helgefri, sier Løland.

Vil du jobbe mer i perioder, og deretter ha mer fri? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor