Prosjektleder ved regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter og tidligere forsker ved Universitetet i Stavanger, Eivind Rake, mener man står på stedet hvil når det kommer til håndtering av komplekse terrortrusler i Norge.

— Det virker ikke som det skjer noen stor utvikling på dette, sier Rake, som frykter man er like uforberedt som ved terroraksjonen 22. juli for tre år siden.

— Jeg er redd man blir tatt med buksa nede nok en gang, om det skulle skje noe. Og noe kommer til å skje, men man vet ikke når eller hva. Det må man være forberedt på, og det er vi ikke i dag, sier Rake.

- Status quo for beredskap

Den tidligere forskeren ved UiS ser på utviklingen med tanke på terrorberedskap på lokalt og regionalt nivå som lav.

— Det er nesten status quo sammenlignet med 22. juli for tre år siden. Det er fremdeles lite samordning mellom nødetatene, noe som er avgjørende for å håndtere slike hendelser om de bryter ut, sier han.

Rake jobber blant annet med et prosjekt om store kriser og håndtering av dette. Og har forsket på samhandling mellom nødetatene på hendelser som 22. juli, både nasjonalt og internasjonalt. Han er overrasket over hvor få konkrete beredskapsløsninger man har kommet opp med i Norge.

Lav kapasitet utenfor Oslo

— Vi har kommet svært kort. Ser man på det uklare terrorbildet vi ser internasjonalt, er vi ikke klare til å møte dette på noen måte. Vi håndterer trafikkulykker og husbranner, men er ikke forberedt på de store hendelsene, mener Rake.

Prosjektet BRIDGE, som prosjektlederen jobber med, har vist at de store og uventede krisene som krever samhandling på alle plan, langt ifra gode nok.

— Skulle det skje noe i Nordsjøen, vil spesialstyrkene komme fra Oslo. Det vil ta flere timer. Skal vi ha en slik beredskap, så må vi akseptere at det ikke er tilfredsstillende når noe skjer, sier Rake. Han mener konsentrasjonen av beredskapen på Østlandet er for høy, sammenlignet med resten av landet.

— Det er jo naturlig at det er slik, men man må ikke glemme de andre store byene.

Håper noe har endret seg

Prosjektleder tror ikke målene har endret seg noe særlig de senere årene, men trekker fram at sjansen for at sivile mål rammes er økende.

— Ellers er oljesektoren og nasjonale monumenter det som nok peker seg ut. Ser man på 22. juli, så tok det flere timer før Kronprinsen ble tatt hånd om på en tilfredsstillende måte. Jeg håper det har endret seg, hvis ikke har vi ikke lært noe som helst. Men det viser seg at vi bygger opp effekten ut i fra de angrepene man kjenner til, men ikke andre potensielle angrep, mener Rake.