• Kommunens dårlige økonomi er hovedgrunnen til at det aldri ble bygget badeland i kombinasjon med 50-metersbasseng på Nygårdstangen, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.

I går måtte forsvarsministeren forklare seg i Bergen tingrett. Den tidligere byrådslederen vitnet i rettssaken mellom Bergensia Badeland (BB) og Bergen kommune.

Etter vitneforklaringen spurte Bergens Tidende om hun føler kommunen har vært en grei samarbeidspartner for Bergensia Badeland.

— Jeg føler vi har forsøkt å gjennomføre avtalen på en ryddig måte, sier Strøm-Erichsen.

Betales med ekstra-penger

I retten handlet det mye om kommunens manglende finansieringsplan for 50-metersbassenget. I vedtaket fra 1998 om å samarbeide med BB, sier bystyret at 50-metersbassenget skal finansieres utenom ordinære budsjetter.

— Vi skulle ikke gjøre dette i konkurranse med sykehjem, skoler og barnehager, presiserte Strøm-Erichsen.

Gjentatte ganger ble Strøm-Erichsen spurt om hva byrådet hadde gjort for å sy sammen finansieringen. Hun svarte at planene ikke var kommet langt nok til for eksempel å søke spillemidler.

Samtidig medgikk hun at politikerne i en lang periode rundt år 2000 var mest opptatt av å få på plass bydelsreformen og byparlamentarismen, ikke drive frem bassengsaken.

Stadig dyrere kalkyler

— Salg av Sentralbadet inngikk i pakken, og Arealutvikling (eier av BB) hadde tilbudt seg å kjøpe badet. Hvorfor ble dette avvist? spurte BBs prosessfullmektig Rasmus Broch.

— Hvis vil skulle selge Sentralbadet måtte vi vite sikkert at 50-metersbassenget lot seg realisere. Vi kunne ikke risikere at byen sto uten svømmeanlegg, svarte Strøm-Erichsen.

Høsten 2002 hadde byrådet igjen oppe avtalen med BB. Kommunens økonomi var gått fra vanskelig til ille. Prisen på bassenget steg for hver ny kalkyle og var blitt 140 millioner kroner. Samtidig ble det diskutert å bygge et separat stupeanlegg. Da var muligens tomten på Nygårdstangen for liten.

Lette etter ny tomt

Byrådet vedtok å lete etter annen tomt til svømmeanlegget og samtidig få bassenget inn i kommunens økonomiplan på linje med skoler og sykehjem.

— Hvorfor skulle dette bassenget få plass i økonomiplanen og ikke det på Nygårdstangen? spurte dommer Gunnar Torkildsen.

— Siden vi ikke klarte å realisere samarbeidet med BB, var saken kommet i en helt annen fase. Dessuten hadde samarbeidsprosjektet en forhistorie, der vi hele tiden hadde forutsatt annen finansiering, sa Strøm-Erichsen.

Hun trakk samtidig frem at BB fikk kjøpe en hotelltomt i tilknytning til badelandet. Dette skulle gjøre prosjektet mer lønnsomt.

  • Vi ønsket jo å få et badeland på Nygårdstangen og ville ikke hindre BB i å gjennomføre sitt badeland, selv om kommunen ikke klarte sin del.

Strøm-Erichsen ble også spurt om hvorfor byrådet sa nei til å akseptere boliger på toppen av badeland.

— BB lanserte planer om boliger, parkeringsanlegg til 300 biler og helt annen utnyttelsesgrad enn hva som lå til grunn da tomteprisen ble satt. Dette er en kremtomt i byen, vi ønsket oss den brukt til glede for folk flest, ikke til boliger, sa den tidligere byrådslederen.

EKS-BYRÅDSLEDER: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen blir tatt imot utenfor rettssalen av advokat Nicholas Sayer. Den tidligere byrådslederen forklarte seg i går om badeland-saken. FOTO: RUNE SÆVIG