— Svake og middelmådige studenter er farlige for studiekvaliteten. Etter at vi åpnet universitetene har kvaliteten bare sunket. Kvalitetsreformen har dessverre bare forsterket denne tendensen, sier professor Kai A. Olsen til UiBs nettavis «På Høyden». Olsen er tilknyttet både Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen (UiB).

— Jeg er helt enig. Det er bare å se på strykprosenten, sier Aage Sending. Han er tidligere studierektor ved Handelshøgskolen BI, og fikk mye pepper da han i et intervju med Dagens Næringsliv i fjor sa at han ikke ville ansatt mange av BI-studentene, og mente de hadde en motvilje mot å gjøre en innsats.

Til BT sier han at middelmådigheten Olsen snakker om, kan skyldes at det er for mange som tar høyere utdanning i Norge, eller at de som gjør det, ikke er motiverte nok.

— Ingen som er ærlige i det norske utdanningsmiljøet kan la være å være enige med Olsen. Men det er åpenbart vanskelig å diskutere en slik sak i Norge uten at det blir sett på som et håpløst utspill, sier Sending.

- Bør ha 3,5 i snitt

— Jeg synes det er greit at alle får sjansen til å ta høyere utdanning, og det er vanskelig å trekke en linje for hva opptakskravet til høyere utdanning bør være. Men noen studenter må nok likevel innse at dette ikke er noe for dem, sier Sending.

Det er i en rapport han har skrevet for den liberale tankesmien, Civita, Olsen refser det norske utdanningssystemet. Han mener kvaliteten på høyere utdanning i Norge har minket etter at kvalitetsreformen ble innført, og sier at med få ressurser, høye produksjonskrav og et belønningssystem som favoriserer studiepoeng, hadde det vært et mirakel dersom kvaliteten skulle opprettholdes. Han mener kommende studenter bør ha minst 3,5 i snitt fra videregående for å få generell studiekompetanse, og minst 4 for å få spesiell studiekompetanse og kunne studere blant annet realfag.

- Deler ikke Olsens syn

Olsen mener også at norske studenter jobber for lite. Hans egen undersøkelse av ingeniør-, samfunnsfag- og økonomistudiene på Høgskolen i Molde viser at i løpet av ett år hadde bare en tredel av studentene normal studieprogresjon. Den neste tredelen tok færre studiepoeng enn normert og den siste tredelen gjorde ingenting.

— Det er veldig mange som er liksomstudenter. Jeg treffer dem i kassen på Rema, sier Olsen til Morgenbladet.

— Vi registrerer det Olsen sier, og ser på det med interesse når vi nå skal evaluere Kvalitetsreformen. Men vi deler ikke hans syn, sier Anne Gro Vea Salvanes, prorektor ved Universitetet i Bergen.

— Det er nok sant at enkelte studenter kunne jobbet mer. Men jeg stiller meg ikke bak at Olsen kaller dem late. Man kan ikke skjære alle over en kam, sier Salvanes til BT.