BW aud_stundal_hisf_no_large.jpg

— Hva tenker du om at Norge har mange færre pedagoger i barnehagene enn de fleste andre europeiske land?

- Jeg synes det er pinglete at en sier at bemanningsnormen er noe en skal gjøre noe med i 2020, fordi en nå har brukt alle kreftene på at alle skal få et barnehagetilbud. Politikerne sier at vi ikke kan ha fokus på pedagogtetthet fordi vi mangler 4000 barnehagelærere i Norge, sier Aud Marie Stundal (bildet).

— Hvorfor er det viktig at det blir flere pedagoger i barnehagene?

- Hvis du vil ha kvalitet i barnehagen, er personalet det viktigste. I Norge er bare rundt en tredjedel av de ansatte pedagoger, og departementet skylder på at vi mangler barnehagelærere i stedet for å ta et skikkelig krafttak.

— Hva synes du om den nye regjeringens barnehagesatsing så langt?

- Den nye regjeringens fokus er kompetanseheving på skole. Barnehagen drukner litt i den veldige satsingen på skole, og det har vi ikke råd til. Barnehagen er en del av hele opplæringsløpet i Norge, og gir også effekt i skolen, blant annet i forhold til frafallet. Det er min klare påstand. Hvis vi ikke satser i barnehagen, er det for sent å satse bare i skolen.

— I fjor begynte de første studentene på den nye barnehagelærerutdanningen i Sogn og Fjordane. De største forskjellene fra førskolelærerutdanningen er at den nye utdanningen er mer praksisrettet, det er tverrfaglige «kunnskapsområder» i stedet for undervisningsfag, og utdanningen har blant annet mer vekt på barn under tre år og barn med minoritetsbakgrunn. Hvorfor ble Høgskulen i Sogn og Fjordane valgt som pilot for den nye utdanningen?

- Utdanningsdepartementet ringte og spurte om vi ønsket å være pilot for den nye barnehagelærerutdanningen. Begrunnelsen var knyttet til at vi fikk god tilbakemelding da alle førskolelærerutdanningenen i landet ble evaluert i 2010, og vi var den eneste førskolelærerutdanningen i landet som var med i det nasjonale PIL-prosjektet (praksis som integrerende element i lærerutdanningene). Videre tror jeg de ser at det skjer spennende ting i Sogn og Fjordane, og Høgskulen i Sogn og Fjordane har ord på seg for å være endringskompetent og tar nye trender raskt, sier Stundal.

— I tillegg er dere med på et prosjekt, med midler fra Utdanningsdirektoratet, som heter utvikling av barnehagen som lærende organisasjon og arena for kompetanseheving for ansatte og studenter. Hva går det ut på?

- I det prosjektet jobber vi tett med barnehageeierne. Når en ikke greier å utdanne nok barnehagelærere, må vi se på alle som jobber i barnehagene og få den til å bli lærende, det vil si at alle får kompetanseheving. Ett av tiltakene er at vi ønsker å satse på høyskolebarnehager. Det dreier seg om barnehager som er ekstra tett knyttet til høyskolen, litt som et universitetssykehus. Til våren skal vi lyse ut etter høyskolebarnehager, hvor vi håper at i hvert fall 60- 70 prosent av våre studenter kan ha praksis, sier Stundal.

— Hva får barnehagene igjen for å være høyskolebarnehager?

- Vi tilbyr veiledningskurs for førskolelærerne og andre kurs som kan gjelde alle ansatte. Vi samarbeider nært med Fylkesmannen og kan på den måten få god effekt av midlene som kommer fra Utdanningsdirektoratet. Dette vil bli en vinn-vinn-situasjon, og vi tror det finnes mange barnehager i fylket som vil bli faglig gode nok til å være «høgskulebarnehager». For å sikre god kvalitet i den nye barnehagelærerutdanningen, er vi helt avhengige av at vi kan tilby studentene gode praksisplass.

— Hvilke fordeler tror du høyskolebarnehager vil gi?

- Jeg mener at vi bør ha minst 50 prosent pedagoger i barnehagene, men jeg er også realist. Jeg skjønner at vi ikke klarer det store jafset ennå. Men ikke minst i Sogn og Fjordane og Hordaland har vi så små barnehager at det gir svært fattige pedagogiske miljøer når bare en tredjedel er pedagoger. Derfor må vi tenke på hvordan vi kan heve kompetansen til alle ansatte. Kvaliteten i barnehagene handler først og fremst om kompetansen hos alle de ansatte.