— Du tenker ikke så mye på det når du er ung, for da er du mest opptatt av å være med i gjengen, sier Solberg.

Hun besøkte i går elevene i klasse 9.4 på Rådalslien skole, som denne uken driver Vær en venns skolestafett.

Solberg fortalte at de var 28 i klassen da hun gikk på ungdomsskolen. Halvparten av jentene var en sammensveiset gjeng. Resten ble sjelden inkludert.

— I ettertid tenker jeg at noen følte seg utenfor. De var kanskje ikke så interesserte i festen i helgen eller i gutter, så vi syntes de var litt barnslige, husker Solberg.

Kommer ikke på klassetreff

Selv husker hun perioden på ungdomsskolen som en god periode.

— Jeg hadde det så fantastisk som man kan ha det. Min jentegjeng treffes fremdeles en gang i året, sier Solberg.

Jeg har angret på at det var jenter i vår klasse vi burde tatt vare på.

Også resten av den gamle klassen treffes med jevne mellomrom, men Solberg har lagt merke til at noen aldri dukker opp.

— Det er noen som aldri vil treffe oss igjen, og som har sagt rett ut at de opplevde de tre årene på ungdomsskolen som ganske forferdelige. De hadde ingen venner der og ble oversett, sier Solberg.

Det synes hun er vanskelig å tenke på.

— Det er skremmende, sier hun.

- Nok med seg selv

Høyre-lederen var opptatt av å fortelle elevene at de må være mer åpne og inkluderende mot medelever.

INKLUDERENDE: Høyre-leder Erna Solberg la vekt på at elevene ved Rådalslien skole må være inkluderende. - Tenk på at andre gjerne skulle ønsket de kunne få være med på ting, sa hun.
RUNE MEYER BERENTSEN

— Jeg har angret på at det var jenter i vår klasse vi burde tatt vare på. Forsøk å gjøre ting sammen med andre, var Solbergs oppfordring.

Kontaktlærer Hege Austegard satte pris på Solbergs åpenhet. Hun mener det viktig at voksne deler av sine erfaringer, fordi det kan være vanskelig for barn å se hvem som er utenfor.

— Elevene går gjerne rundt på skolen og tenker at alle ser glade og fornøyde ut. De har nok med selv. Det at alle må inkluderes, er noe vi voksne må minne dem på stadig vekk, forteller hun.

Hetset som voksen

Som voksen har Erna Solberg fått mye hets og sjikane, og da fra voksne.

— Jeg får kommentarer som er usaklige om meg som person, hvordan jeg ser ut, på politikken og alt. Som offentlig person må du regne med det, at du får slengbemerkninger og annet, sier Solberg.

Hun fortalte at hun også har opplevd å få falske Twitter-kontoer i sitt navn, bare opprettet for å sjikanere.

— Tar du innover deg hatmeldingene, lurte niendeklassingen Martin Steinnes på.

— De første gangene gjorde jeg det, men så skjønner du at det veldig ofte er mennesker i ubalanse som skriver det. Og er det noe alvorlig går politiet inn i det, sier Solberg.

- Inspirasjon

Steinnes var glad for at Høyre-lederen delte personlige erfaringer. Både som den som holdt andre utenfor, men også som offer for hets i voksen alder.

— Hun kan være en inspirasjon for andre som opplever mobbing, sier han.

ANSVAR: Som politiker er Solberg bevisst sin oppgave i å jobbe mot mobbing.
RUNE MEYER BERENTSEN

Han får støtte fra klassekamerat Henrik Havn.

— Dette viser at dette kan skje med alle. I sitt arbeid som politiker kan hun kanskje ha større forståelse for mobbing, fordi hun har egne opplevelser, sier han.

Som politiker er Solberg bevisst sin oppgave i å jobbe mot mobbing.

— Den ene viktige tingen vi kan gjøre er å gjøre skolen ansvarlig for å slå ned på mobbingen når den skjer. Men først og fremst må vi forebygge at det skjer, og det må tas tak ifra barneskolen av, sier hun.

Følg Vær en venn på Facebook.