— Jeg er riktignok den snilleste godterimannen i Norge, men jeg er også den strengeste. Bare dem som sitter fint i ro får godteri, sier tryllekunstner Daniel Larsen med streng mine fra scenen.

Forvirrede barneansikt ser på hverandre og setter seg motvillig ned på gresset.

— Der dere sitter nå, skal dere sitte. Hvis ikke tråkker bare de store barna på de små, og da løper de små barna bort til pappaene sine og sladrer. Og så kommer pappaene og gir meg juling. Og det vil jeg ikke, sier godterimannen til stor latter fra både barn og voksne.

Godterimannen går bak på scenen og dukker snart opp med flere esker proppet med snop. Han tar neven full, og snart regner det godsaker ned fra oven. Ivrige barnehender baner seg vei i luften og i gresset.

— Del med hverandre og vær snille med hverandre, sier Daniel med bedende stemme.

For mange landkrabber

Bergen Barnefestival går av stabelen på Koengen for tredje gang denne helgen. Arrangørene regner med at rundt 3000 små og store vil være innom i løpet av de to dagene.

— Gå hjem og bytt bleie alle sammen, lyder det plutselig. Til syne mellom det fargesprakende korpset av hoppeslott og rutsjebaner kommer en annen litt skummel favoritt til syne. Det er Kaptein Krok som svinger sverdet.

— Ti tusen stykker mot meg, det er greit, sier kapteinen og løper mot scenen med hele skokken av barn hvinende etter seg.

Kapteinen er i trøbbel. Han har mistet hele skattkisten full av godterigullpenger, og trenger hjelp fra alle til å finne den igjen.

— Men dere må bli mer sjørøveraktige. Jeg kan ikke ha med meg en gjeng nyvaskede valper, sier Kaptein Krok med alvor i stemmen. - Dere er nødt til å adlyde ordre fra kapteinen. Når jeg sier okei, mannskap, må dere svare ja, kaptein, og gjøre sånn.

Kapteinen stiller seg i giv akt.

— Okei, mannskap?

— Ja, kaptein.

Barna ser på hverandre og roper litt nølende.

— Nei, og nei, det er altfor mange landkrabber her. Kaptein Krok hater landkrabber. Vi prøver en gang til. Okei, mannskap?

— Ja, kaptein!

Barna retter ryggen og brøler så høyt de kan.

Har Sure Sokker tatt skatten?

— Nå begynner det å bli bra, kanskje det kan bli mannskap av dere likevel. Skal vi gå på skattejakt?

— Jaaaaa!

Snart løper kapteinen rundt på området med et kart i hånden og hele barneflokken på slep. De stanser ved en grønn teletubby. Kaptein Krok drar opp sverdet.

— Jeg tror kanskje det er en spion. Det er ikke Kaptein Sure Sokker som har kledd seg ut?

— Nei!

Barna forsikrer at det er en snill kar, som kan hjelpe dem. Og sannelig finner de ikke snart Kaptein Kroks skattkiste. Kapteinen har lovet å dele skatten, og like etter regner godterigullpengene over Koengen. Og med det kan kapteinen og sjørøverne leve lykkelig i alle sine dager.

Odd Mehus
Odd Mehus
Odd Mehus