Peder er alltid litt nervøs når Jan Villy Sandvik bretter ørene hans som servietter og sikter seg inn rundt øreflippen som en kirurg med skalpell.

Skuldrene senkes igjen når direktøren har fått større flater å jobbe med, bak i nakken.

— Au, du lugga meg på ryggjen. Peder Låstad er ekte kar, med hår andre plasser en bare rundt ørene.

— Ikkje vims slek me hove. Sit i ro, ælles kjem eg te å laga hakk i nakkjen på deg.

Jan Villy er til vanlig markedsdirektør og største eier av støperiet Frekhaug Stål. Før jul gjøres kontoret om til frisørsalong, og lokkene til Peder må gi tapt.

Hårklipp på arbeidsplassen er en gammel tradisjon ved støperiet i Meland. I gamle dager, med mindre penger blant folk, gikk arbeiderne på Frekhaug sammen om å kjøpe seg klippemaskin. Klippingen foregikk fredag ettermiddag. På den måten gikk man helgen i møte, nystriglet og velstelt.

Peder er fremdeles fornøyd med den ene typen sveis sjefen har å tilby. Han og Jan Villy har derfor fortsatt tradisjonen.

Papen og Peder'n

Dessuten får de sunget litt sammen og fortalt litt slarv, som seg hør og bør på en skikkelig frisørsalong.

Me og so papen me eigde ei jekt. Og dan gjekk i arv i frå slekt og te slekt. ...

Når refrenget kommer spretter Peder'n opp av stolen og tar tak i sjefen.

Suttam å suddeli å suttam suttam suddeli og ...

I sjarmerende utakt tramper de rundt på kontoret med et lydnivå som ville overgått dampfløyten på gamle «Oster». Det er som ørevoksen kalver inne i knollen. Sekretæren stikker hodet inn og konstaterer at det bare er den normale galskapen.

Ikke syk på 30 år

Slikt skjer midt i arbeidstiden på Frekhaug, uten at noen har prøvesmakt på juleakevitten en gang.

Trygdekontoret betaler litt av lønnen til Peder Låstad.

— Men han betyr so mykje både for produksjonen og miljøet at me gladeleg hadde betalt heile lønnen for å behalda han, sier direktøren

Ikke rart Jan Villy klipper og steller godt med arbeidskaren sin. Han har en av de fysisk tyngste jobbene med ansvar for den såkalte «trommlå» i støperiet.

— Eg trur ikke han har vore borte frå arbeid ei einaste dag på desse tredeve årena.

— Eg tek ei skjei med tran kvar dag, forklarer Peder. Men han liker sånn passelig alt dette skrytet. Han vil heller prate musikk.

— Visste du at eg sto konfirmant i lag med han Bjørn Jensen, Jan Villy?

— Seie du da. E' da deg han syng om då i Peder Fergebillettør?

— Neeei... Peder blir likevel litt usikker.

— Eg heite Peder og e' frå Salhus. Og eg reiste me ferjo te arbeid før brue kom. Da e' mykje so stemme. Men ferjebillettør ¿

Peder ser spørrende på sjefen sin.

— Vel. Ein plass må Vinskvetten ha tatt da i frå. Jan Villy sier ikke mer.

Trehjulssykkel m/henger

Billettørene og den gamle fergen mellom Salhus og Frekhaug gjorde livet enklere for Peder Låstad før i tiden. Etter at broen kom, syklet han lenge med trehjulssykkel og tilhenger i motvind og regn mellom Salhus og Frekhaug.

— Hadde du tilhenger??

— Ja, sleke so dei har onga i. Men eg hadde pote og andre vare oppi.

— Da blir det jo tungt?

— Ikkje no lenger.

Peder drar oss med utenfor og viser stolt frem den flotte doningen sin. En rød moped på fire hjul.

— Eg har slete ut tre stykkje. Du veit eg gjer bånn gass enten da e' storm elle' stille.

Det er blitt langt på dag. Peder er nyklippet og klar for å stemple ut. Den flotte mopeden har revers, og han rygger ut fra sin faste parkeringsplass.

Ut fra Frekhaug og 50-sonen gir han bånn gass. Og da snakker vi om 55 kilometer i timen i nedoverbakke, 45 i svak oppoverbakke. Over Nordhordlandsbrua blir det solid kø bak mopeden, men Peder'n vinker ingen forbi. På denne tiden er det han som bestemmer tempoet fra Nordhordland til Bergen.

Ny motor til våren

På tunet hjemme i Salhus står den flotte båten til Peder. Her er han i hvert fall ikke fergebillettør. På egen skute er han både skipper og reder, men mangler litt kapital for å få den skikkelig og seilingsklar.

— Den gamle motoren brant opp, so eg spara te ein ny ein. Ein so e' større. Eg like best å samla på 50-lappane.

Hvem gjør ikke det. De er det lettest å få flest av. Og de buler mest i lommeboken, når man skal vise hva man er kar for.

IKKJE HEILT BRA: - Da e' noke i nakkkjen so ikkje e' heilt bra. Da kan ikke koma hår opp gjønå skjortå no te' jul. Jan Villy Sandvik er nøye på juleklippen.
Knut strand
DA E' PEDER'N SO BESTEMME: På vei hjem fra arbeid er det Peder Låstad som bestemmer tempoet over Nordhordlandsbrua. Ingen kjører forbi så lenge Peder'n ikke har sagt. - Kjør forbi.
Knut Strand