ANNE-GRETHE DAHL

Desember. Adventstid. Tiden da alle barn går rundt med kribling i magen, i påvente av julaften. Tiden for henrykkelse over å få delta i travle juleforberedelser — hjemme, i barnehagen, på skolen. Eller?

Hva med de barna som må tilbringe adventstiden på sykehuset? Noen er selvfølgelig så syke at juleforberedelser og julefeiring blir et ikke-tema. Men mange sykehusbarn er såpass «friske» at de likevel kan glede seg over å få komme hjem til jul. Og selv om man er både feberhet og blek om nebbet, er det fullt mulig å gjøre de fleste juleforberedelsene unna på sykehuset. I hvert fall om man er liten pasient på Barneklinikken i Bergen.

Førjulsførskolelærerne

Vi følger en flere hundre meter lang, fargeglad glanspapirjulelenke opp trappegangen. Går forbi lukkede dører, der skjebnen spiller sine puss hver eneste dag. Og inn til innerst i enden av den lange sykehuskorridoren. Til «leketerapien». Pasientbarnas juleverksted.

— Første desember deler vi ut glanspapir, saks og lim til pasienter og pårørende. Og det går ikke mange dagene før lenken er lang nok til å henge opp. Når julen er her rekker den faktisk gjennom alle de seks etasjene våre. Fjorårets julelenke var 364 meter lang, forteller førskolelærer Åse Strandenes.

«Leketerapien» har tre fast ansatte førskolelærere. Og de har mer enn nok å gjøre. Pasienter som er friske nok, finner lett veien til leketerapirommet selv. Mens de som er for syke eller ligger på isolat jevnlig får besøk av en av de tre - medbrakt en spennende lekekoffert.

Hos dukkedoktoren

På «leketerapien» er leker overalt. Spill, bøker, dukker, biler, togbaner, sjørøverskøyter, byggeklosser, tegnesaker. Og mange barn.

Ved et stort malestativ sitter en blek Emil Hansen Brekklund (1 1/2). Han har fått maleforkle på. Nå tegner han julen med store, flotte penselstrøk.

— Emil har lungebetennelse og ble innlagt i dagmorges. Det har vært en heise dag for ham, med mange prøver og mye ståhei. Nå er vi nokså slitne. Da er det godt å komme hit for å roe ned, sier mamma Kjersti Gjerde Brekklund.

— Beje! Beje! sier Emil. Og mamma forstår. Hun løfter gullklumpen sin opp på armen og smiler: - Det betyr bære ...

I dukkekroken står en stor dukkeseng, med to digre filledukker og vesle Andrea Yndesdal (3) oppi. På fanget har hun en liten dukke.

— Jeg er hos doktoren, for barnet mitt har så vondt i halsen, sier hun veslevoksent. Og dukkedoktoren, alias førskolelærer Reidun Pallesen, tar både blodprøve, lytter på dukkebrystet og kikker i dukkens hals og ører. - Hm, hun er litt rød i halsen. Jeg tror hun må få litt medisin, sier dukkedoktoren alvorlig.

— Da er det jammen godt at vi er på sykehuset, konstaterer Andrea alvorlig.

Julefeiring i avdelingene

Selv om Barneklinikken bestreber seg på å sende så godt som alle sine små pasienter hjem til jul, er det alltid noen få som er for syke til det. Men også disse får feiret jul sammen med familiene sine.

— Det er alltid flere familier her på selve julaften. Foreldre, søsken og besteforeldre tar med seg julepresangene sine hit, og så spiser vi deilig pinnekjøttmiddag, synger julesanger og koser oss inne på de julepyntete avdelingene. Ja, og så kommer selveste julenissen på besøk. Han har med presanger til både pasientene og de besøkende barna, forklarer assisterende klinikksjef Britt Skadberg.

— Ja, han vet kor vi e', kommer det lynkjapt fra Andrea.

Selvfølgelig vet nissen det ...