— Vi har fått opplysninger om at kvinnene må betale for å få stå på gaten. Hvis det dukker opp noen som ikke hører til riktig gruppe, blir de jaget og truet, forteller Marit Sagen Grung, leder for Utekontakten i Bergen kommune.

Betalingssystemet skal omfatte de nigerianske prostituerte som holder til i området rundt Strandgaten og Strandkaien.

Flere kvinner søkte hjelp

Flere kvinner skal ha blitt utsatt for trusler.

— Vi er blitt oppsøkt av to-tre kvinner som ønsker hjelp, sier Grung.

Kvinnene, som for Utekontakten har virket å operere mer selvstendig enn de andre nigerianske kvinnene, har fortalt at de er blitt truet på livet.

BT skrev i går om hvordan prostitusjonen på utemarkedet i Bergen foregår, hvor Utekontakten blant annet mener virksomheten til nigerianske prostituerte er mer organisert etter at forbudet mot kjøp av sex ble innført.

De viser blant annet til at flere kvinner som tidligere solgte sex selv, nå fungerer som halliker og holder oppsyn med kvinnene på gaten.

Det er også disse kvinnene som krever inn «avgiften», mener Utekontakten.

Feltarbeiderne til Utekontakten observerer jevnlig hvordan disse kvinnene følger med og styrer aktiviteten på gaten.

De sørger også for at kvinnene ikke får dra alene sammen med Utekontaktens representanter til poliklinikken for seksuelt overførbare sykdommer.

— Organiseringen og den indre justisen blant de nigerianske kvinnene er økt, sier Grung.

- Prostitusjon og narkosalg

Politiadvokat Rudolf Christoffersen i hordalandspolitiets Exit-gruppe er ikke overrasket over opplysningene fra Utekontakten.

— Det er tøffe revirkamper der ute. Det viser hvor stort profittpotensial som ligger i denne virksomheten, og at kyniske bakmenn påfører kvinnene represalier hvis de ikke tjener så mye som er forventet av dem, sier Christoffersen.

For politiet er det vanskelig å få oversikt over organisasjonene som står bak.

— Det nigerianske miljøet er veldig lukket. Kvinnene forteller lite, frykten for represalier er enormt stor. De blir ofte kontrollert ved hjelp av voodooforbannelser, og frykter ikke bare for seg selv, men også for sin familie i hjemlandet, sier politiadvokaten.

Politiet tror de samme som styrer prostitusjonsvirksomheten i Bergen, også står bak andre typer kriminalitet.

— Vi har for eksempel tre større narkotikasaker nå, hvor fellesnevneren er at prostituerte etter politiets oppfatning er blitt brukt til å sende utbytte ut av landet, sier Christoffersen.

I alle de tre sakene er det snakk om millionbeløp. En nigeriansk kvinne er blant annet siktet for heleri av 5,2 millioner kroner i den ene saken.

- Tilpasser seg politimetoder

Bergenspolitiets teorier om multikriminelle nigerianske nettverk støttes også av rapporter om organisert kriminalitet både fra Europol og det norske Politidirektoratet.

Heroinhandel, distribusjon av falske eurosedler, menneskehandel og såkalte Nigeria-svindler er blant aktivitetene som knyttes til organiserte kriminelle grupper med opphav i Nigeria, ifølge Europol-rapporten OCTA 2009.

De nigerianske nettverkene koordinerer ifølge Europol transport av menneskehandelofre til hele Europa, og henter nye ofre fra Vest-Afrika ved behov.

— Fordi gruppene deler informasjon, og produserer falske dokumenter av høy kvalitet, kan de stadig tilpasse seg nye politimetoder og utnytte svakheter i det europeiske immigrasjonssystemet, skriver Europol i rapporten.