JENNIFER FOSSNES

Navn: Liv Marie Lægreid

Sivil status: 67år, skilt. Har tre voksne sønner, fem barnebarn.

Yrke: Barnelege

Aktuell: Holdt nylig avskjedsforelesning etter å ha jobbet som overlege ved nevrologisk avdeling ved Barneklinikken siden 1996. Er nå pensjonist, men legger likevel ikke jobben helt på hyllen ennå.

— Jeg føler meg ikke ferdig i yrket. Det er så moro å jobbe, sier Liv Lægreid, en av Norges fremste barnenevrologer.

Etter et langt og spennende arbeidsliv, trekker hun seg nå litt tilbake for å nyte livet som pensjonist. Men helt borte fra Barneklinikken blir hun likevel ikke. Lægreid flytter til et kontor i sjette etasje, der hun planlegger å være to dager i uken.

Epilepsiekspert

Lægreid brenner spesielt for barn med epilepsi, barn født med russkade som følge av mødrenes alkohol- og narkotikamisbruk, og barn med stoffskiftesykdommer.

Hun er en av Norges fremste eksperter innen epilepsi, og har jobbet på Statens spesialsykehus for epilepsi (SSE) i Oslo i fire år.

Før det arbeidet hun 30 år i Sverige, og tok doktorgraden innenfor barn med russkade i 1991.

Liv Lægreid har sammen med psykolog Sidsel Bruarøy undervist hos barnevernet og for fosterforeldre slik at de kan se symptomene på russkader hos barn tidlig. Det har resultert i at legene har fått tilmeldt flere tilfeller i Hordaland enn andre steder i landet

— Barn med russkader har stort behov for omsorg og tilrettelegging. Det er viktig at barnas problem blir kartlagt, slik at de får optimal oppfølging

Nå holder de på med et prosjekt om Fabry, en stoffskiftesykdom som generelt oppdages i barndommen, men som kan bli oversett fordi det forveksles med «voksesmerter».

Lægreid er også allerede i gang med planleggingen av legemiddelundersøkelse rundt et epilepsipreparat.

Viktig støttespillere

Lægreid mener det er viktig på høre på og respektere foreldrene til syke barn.

— En kan ikke gå rundt å tro at en er verdensmester. De kan ha funnet frem til ting som ikke jeg har tenkt på før, sier hun.

Lægreid forteller at folk i dag ikke har den samme overlegne respekten for leger som før i tiden, og det syntes hun bare er bra.

— Da jeg var nyutdannet, neide folk da de så meg, ler hun.

Barnelegen er en sta kvinne. Hun gir ikke opp der andre for lengst har sendt pasienten videre til neste lege.

— Jeg vil finne ut av ting, jeg leser mye. Jeg kan ikke akseptere at barn som får epilepsi, skal leve med anfallene.

Rørende takkebesøk

Av den grunn har Liv Lægreid betydd mye for mange familier. Hun prøver å holde litt distanse til pasientene, selv om det ikke alltid er like lett. Det hender hun ringer hjem til et sykt barn for å høre hvordan det går.

En hendelse har gitt et spesielt inntrykk på henne.

— En 14-åring fra Vestlandet hadde vært innlagt på SSE i til sammen tre og et halvt år. Han hadde et svært vanskelig tilfelle av epilepsi, og led av daglige anfall. Gutten ble operert, og ble helt kvitt anfallene. For noen måneder siden kom en dame inn på kontoret mitt, og sa at hun bare måtte hilse på meg.

Lægreid tar en liten pause og blir blank i øynene.

— Beklager, men dette er litt rørende.

«Det går så bra med gutten min. Han har bygd seg hus», sa hun. Jeg kjente henne nesten ikke igjen, ti år senere. Jeg hadde betydd mye for den familien, gutten ble en helt annen etter operasjonen, forteller Lægreid tydelig beveget.

Mer tid til barnebarna

Til høsten skal hun ta seg skikkelig ferie fra Haukeland, da skal hun nemlig på tur med Hurtigruten.

— Jeg er veldig glad i å lese og jeg skal på tur med 25 forfattere. Staalesen og Almaas skal være med, forteller hun.

Lægreid ser også frem til mer tid til å pleie forholdet til familiens egne barn.

— Jeg har også fem flotte barnebarn som jeg vil tilbringe litt mer tid med nå som jeg er pensjonist, sier hun.