• Vi er dypt takknemlige. Nauroz er mye bedre. Men vi savner familien vår. Derfor blir det godt å komme hjem.

Denne hilsenen sender afghanske Gulandeer og Nauroz Giran til Bergens Tidendes lesere. Begge er fremdeles innlagt på Brannskadeavsnittet på Haukeland Universitetssykehus.

Der er tolken Roya Karimi som formidler hilsenen fra den brannskadde jenten og faren hennes. De har vært pasienter på sykehuset i tre uker.

Den 17 år gamle jenten som er engasjert av Røde Kors som tolk, er nesten daglig og besøker Nauroz på sykehuset. Sammen med moren, Hajer Karimi, fungerer hun som kontaktperson mellom Nauroz og faren og personalet på sykehuset.

Funnet seg til rette

Roya forteller at Nauroz er på bedringens vei. Både hun og faren har etter hvert funnet seg til rette på sykehuset.

Roya som bor på Askøy, snakker morsmålet sitt, dari, med de to afghanske pasientene. Dette språket forstår også Nauroz og Gulandeer Giran selv om de helst snakker pashtu til daglig.

— Den første uken var Nauroz svært sjenert for de fremmede menneskene og nye omgivelsene, forteller Roya. Nå er kontakten med sykepleierne blitt bedre.

  • De har lært å snakke noen få ord på dari, forteller Roya.

Nauroz var svært syk av skadene hun fikk da familiens hus ble ødelagt i brann.

— Hun gråt ofte og lengtet etter moren sin. Nå går det svært mye bedre. Hun har gjennomgått to store operasjoner. Jeg synes hun blir bedre for hver dag, forteller Roya.

Sårene gror

— Nauroz er fortsatt bandasjert. Men sårene ser ut til å gro fint. Den siste uken har hun fått lov til å være oppe og leke. Men på grunn av smittefaren får hun bare oppholde seg på rommet sitt

Roya synes etter hvert hun har fått god kontakt med den snart 10 år gamle jenten.

Faren har fått en mobiltelefon av Hordaland Røde Kors. Marian Guddal Hansen, som har ansvaret for støtteapparatet rundt de to, vet at han prøvd å kontakte kjente hjemme. Men til nå har det vært umulig å få kontakt.

Men norske soldater har besøkt moren og resten av familien hjemme i landsbyen deres i det nordlige Afghanistan - hele ti timers bilreise fra Meymaneh der de norske styrkene er stasjonert.

  • Moren har dermed fått vite at far og datter er kommet vel frem til sykehuset i Bergen og at datteren er på bedringens vei, sier Guddal Hansen.

Spiser afghansk mat

Far og datter har stort sett fått afghansk mat mens de har vært pasienter på Haukeland.

— Afghanere som bor i bergensområdet har byttet på å bringe mat til sykehuset slik at de to pasientene skal få spise mat de er vant til hjemmefra. Det er de svært glade og takknemlige for, sier Roya.

Nauroz har også fått mange pakker og hilsener fra både nordmenn og afghanere bosatt i Norge. Men på grunn av smittefaren har ingen fått lov å besøke henne.

Denne uken begynte Røde Kors å planlegge hjemreisen i samarbeid Utenriksdepartementet.

Det er meningen at Nauroz skal skrives ut fra Haukeland innen to-tre uker. Sanitærpersonell i den norske styrken i Afghanistan skal sørge for at hun får den nødvendige etterbehandlingen i hjemlandet.

Ønsker seg sykkel

— Mest av alt ønsker Nauroz seg nå en sykkel. Vi håper at vi kan hjelpe til å skaffe en. Forsvaret har lovet at de skal få plass til sykkelen på flyet, sier Guddal Hansen. Hun sier at sykkelen bør være solid. Nauroz har fire småsøsken hjemme i Afghanistan som kan arve sykkelen. På den afghanske landsbygden er det ikke vanlig at kvinner sykler, sier Guddal Hansen.

Røde Kors kommer også til å sørge for at Nauroz og faren har klær og annet utstyr de trenger til seg og familien når de kommer hjem.

Familien skal i tillegg få hjelp av norske soldater til å bygge opp igjen huset som de mistet i brannen.

Jan M. Lillebø
HARDT SKADD: Da Nauroz kom til Haukeland, var hun hardt brannskadd.
Scanpix