Utsprengningen av Klostergarasjen skal etter planen begynne til høsten. Men byggingen av parkeringanlegget skaper debatt: Deler av garasjen skal ligge kun 7-8 meter under en rekke boliger i området. Flere av beboerne hevder at de ikke er blitt varslet. Et annet stridstema er om grunneierne har eiendomsrett på fjellet som skal sprenges ut — har de det, «stjeler» utbyggeren Klostergarasjen AS grunnfjell. Jussprofessor Kai Krüger ved Universitet i Bergen kaller kommunens behandling av saken «dårlig folkeskikk».

— Ikke å forholde seg til lover og regler er mer enn bare dårlig folkeskikk. Både kommunens og utbyggerens håndtering av denne saken er oppsiktsvekkende. Trolig brytes overflateeiernes eiendomsrett. Og de burde tatt opp spørsmålet med overflateeierne på forhånd, sier advokat Thomas Dahn til Bergens Tidende.

Reagerer

Dahn jobber i advokatfirmaet Schjødt, og har fast eiendom som sitt felt. Han reagerer på uttalelsene til byggesakssjef Anne Irene Fagerbakke i saken. Tidligere denne uken sa Fagerbakke at krav fra grunneiere ikke er nok til å stoppe planene for garasjeanlegget.

— Hvis grunneiernes eiendomsrett krenkes, vil de kunne kreve at det ikke sprenges under deres eiendom. Fagerbakkes påstander stemmer ikke, sier Dahn.

I Oslo er det vanlig at naboer på overflaten varsles om sprengningsarbeid. Fagerbakke forklarte tidligere denne uken at det trolig skyldes at Oslo kommune har lengre erfaring med denne typen saker.

— Uttalelsen er merkelig. Hvis kommunen er i tvil om hvordan loven skal forstås, er det mye ryddigere å sende et varsel uansett, sier Dahn.

Ingen lov

Dahn mener det er sannsynlig at naboene har eiendomsrett 7-8 meter ned i bakken. Det finnes per i dag ingen lov som regulerer hvor dypt en grunneier har eiendomsrett, men ifølge rettspraksis er det så dypt som eieren kan tenkes å utnytte eiendommen.

— Hvis beboerne for eksempel vil montere et grunnvarmeanlegg, må man gjerne bore 80-100 meter ned i bakken. Og hvis de vil sprenge ut en kjeller, kan et hull 7-8 meter under overflaten fordyre eller hindre arbeidet. Det er med andre ord ikke utenkelig at grunneierne nå eller i fremtiden vil kunne ønske å utnytte undergrunnen vesentlig dypere enn dybden til Klostergarasjen, sier Dahn.

Han råder grunneierne til å orientere seg om hvilke konsekvenser byggingen får.

— Hadde jeg vært grunneier, ville jeg først gått til kommunen for å få alle opplysninger, for så å finne ut om mine rettigheter krenkes. Hvis det var tilfelle, ville jeg forlangt stans i byggingen. Hvis jeg som overflateeier krever stans, må utbyggeren enten forhandle frem en avtale, eller gå til ekspropriasjon. Og hvis eiendommen eksproprieres, kan man ha krav på erstatning, hevder Dahn.

Han mener grunneierne ikke bør vente for lenge med å engasjere seg.

— Hvis de går inn i saken før garasjen er bygget, har de mye bedre forhandlingskort på hånden.

- OPPSIKTSVEKKENDE: Advokat Thomas Dahn mener Bergen kommune og Klostergarasjen AS har håndtert utbyggingssaken på en oppsiktsvekkende måte.<p/>FOTO: HELGE SKODVIN