• Det har vært seks års kamp, sier Helga Sellevold - en av drivkreftene bak motstanden mot kjøkkenreformen. - Men nå ligger alt til rette for at vi skal vinne frem.

— Kjøkkenreformen ble født i en bisetning i et formannskapsvedtak i 1997, mener Sellevold og sikter til et vedtak om at nye sykehjem skulle bygges uten kjøkken.

Sammen med Erna Gade har Sellevold og «Kamp for de eldre» kjempet med nebb og klør mot sentraliseringen av matomsorgen for byens eldre fra 48 institusjonskjøkken til dagens ordning med to sentrale storkjøkken.

— Vi hentet inn ekspertuttalelser fra alle mulige hold og kunne veldig tidlig dokumentere at det opplegget kjøkkenreformen la opp til ikke ville fungere, minnes Sellevold.

I 1999 holdt Sellevold et innlegg under en konferanse på hotell Admiral hvor hun oppsummerte argumentene mot den foreslåtte kjøkkenreformen. Der og da trodde hun at saken var vunnet. Tre år senere vedtok bystyret med stemmene til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre likevel å gjennomføre reformen.

— Jeg trodde aldri at så mye uvitenhet var samlet i bystyret i Bergen, kommenterer Helga Sellevold.

I går la «Evalueringsutvalget for kjøkkenreformen» frem sin rapport. Den var knusende i sin dom over reformen og på mange måter en gjentagelse av de argumentene Sellevold, Erna Gade og «Kamp for de eldre» har ført i marken siden starten.

— Men det er ikke tid for å si «hva var det vi sa», vi må si «hva nå», sier Sellevold.

— Vi må se fremover. Alt ligger til rette for at vi skal vinne frem.

En full reversering av kjøkkenreformen tror ikke Sellevold på, men hun forventer at minst ytterligere seks kjøkken tas i bruk, slik at alle byens eldre, både på institusjon og hjemmeboende, får fersk og varm mat på bordet hver dag - i tilstrekkelige mengder.

— Det er krigsgenerasjonen som er gamle i dag. De har opplevd rasjonering tidligere. Det bør de slippe å oppleve igjen.