— Det er blitt en ny hverdag hjemme hos oss. Nå er mamma blitt sjefen, sier firebarnsmoren fra Bergen vi møter hjemme i blokkleiligheten.

I 16 måneder har familien fått ukentlige besøk av en terapeut fra Årstad familiesenter. Kvinnen har en 10-årig datter med atferdsvansker som hun trengte hjelp til å håndtere.

— Det var konflikter fra morgen til kveld. Hun ble fort sint og var veldig fysisk. Både jeg og de andre barna var redde for henne, og vi lot henne stort sett få det som hun ville, sier alenemoren.

- Møtt som likeverdig

For to år siden ble problemene så store at skolen kontaktet barnevernet i bekymring for at noe kunne være galt hjemme. Men barnevernet mente det var håp, og satte henne i kontakt med familiesenteret på Årstad. Der fikk hun hjelp av terapeut Astrid I. G. Kolstad.

— Det var så deilig å sette seg ned med et annet voksent menneske og diskutere problemene. Jeg opplevde å bli møtt som likeverdig, og ikke med en ovenfra-og-ned-holdning, sier moren, som av hensyn til barna ønsker å være anonym.

Årstad familiesenter gir veiledning til foreldre som har vært i kontakt med barnevernet. Målet er å forhindre at barn må løsrives fra familiene sine, og plasseres i institusjoner eller fosterhjem.

— Vi prøver å hjelpe familier på et tidlig tidspunkt, før problemene blir for store, forklarer nestleder ved Årstad familiesenter, Kristian Malmo.

Filmer kveldsmaten

Senterets elleve terapeuter tilpasser hver arbeidsdag etter familiene de følger opp. De bruker mest mulig tid i hjemmene for å fange opp naturlige situasjoner.

I likhet med terapeutene i reality-serier som «SOS Barnevakten» og «Nannyhjelpen», bruker familiesenterets ansatte ofte videokamera i sin veiledning. De filmer episoder der foreldrene har ekstra utfordringer, som ved måltider og leggesituasjoner.

— Vi bruker mye video. Terapeutene studerer videoopptakene før de går gjennom det sammen med foreldrene. Da ser de situasjonene i detalj, og kan øke bevisstheten omkring hva som skjer i hverdagsøyeblikkene, sier Kristian Malmo.

Senteret er et tilbud til foreldre i Årstad, Bergenhus, Åsane og Arna.

— Det skal være en viss bekymring for at barnets situasjon i hjemmet ikke er tilfredsstillende for at foreldrene skal få hjelp. Samtidig må vi ha tro på at foreldrene har utbytte av hjelpen. Både bekymringen og troen må være til stede, forklarer Malmo.

Terapeutene ved Årstad familiesenter er veldig bevisste på at veiledning ikke alltid er tilstrekkelig. Noen ganger har de vært nødt til å melde fra til barnevernet om alvorlige forhold.

- Var sur og grinete

Firebarnsmoren har fått lukket sin mappe i barnevernet etter å ha tilbrakt utallige timer ved spisebordet sammen med terapeuten.

— Det vil alltid oppstå små konflikter, men datteren min har sluttet med utblåsningene sine. Hun hører faktisk på det jeg sier. Nå er det deilig å være mor, sier hun.

Av terapeuten har hun lært mye om hvordan hun skal forholde seg til barna sine. Hun har lært at hun må begrense antallet beskjeder, snakke i et mer positivt toneleie, gi ja-beskjeder i stedet for nei-beskjeder, være oppmerksom på positiv atferd og alltid være konsekvent.

— Jeg syntes at jeg var en kjempeflink mor i utgangspunktet, men nå innser jeg jo at barna så på meg som sur og grinete. Jeg må ha vært helt forferdelig, ler alenemoren.

- Må ut av rommet

Hver dag gir hun belønninger til barna for det positive de sier og gjør.

— Jeg belønner små ting, som at de går stille i oppgangen eller setter skoene pent fra seg. Belønningen kan for eksempel være at de kan velge en frukt selv, forklarer moren.

Også når barna ikke hører på hva mamma sier, får det konsekvenser.

— Hvis jeg gir samme beskjed to ganger uten at de adlyder, er det pausetid. Da er vi blitt enige om at barnet må gå ut av rommet i fem minutter, forklarer moren.

Minst en gang i uken passer familien på å gjøre noe riktig hyggelig sammen, som å gå tur på Fløyen eller bake boller.

— Og det beste er at jeg har gjort jobben selv. Barna har ikke trengt å forholde seg til en uavhengig ekspert, sier firebarnsmoren.

Slik tar du kontrollen

  • Gi positive beskjeder. Erstatt «kutt ut det maset» med «nå skal du være stille».
  • Ikke gi mange beskjeder på en gang. Vent minst ti sekunder mellom hver beskjed, og la beskjedene være veldig konkrete slik at barna faktisk klarer å følge dem.
  • Gi beskjeder i et positivt eller nøkternt toneleie, aldri et negativt. Barn svarer ofte i samme toneleie som de blir snakket til.
  • Vær konsekvent! Hvis ikke barnet adlyder beskjeden første gang, gi den på nytt etter å ha ventet i ti sekunder. Hvis barnet ikke reagerer, må det få konsekvenser, men aldri for store.
  • Gi barnet mye ros og oppmuntring – ellers vil det ikke være i stand til å takle de negative konsekvensene.
  • Fokuser på positiv atferd som du vil se mer av hos barnet ditt. Hvis barnet er flink til å sette fra seg skoene i gangen, si det!
  • Lag systemer for belønning for den atferden du ønsker å endre. La barnet for eksempel få velge seg en frukt hvis det går rolig i oppgangen.
  • La barnet komme med innspill når du setter opp reglene for hjemmet.

Kilde: Terapeut Astrid I. G. Kolstad, Årstad familiesenter

STUETERAPI: - Jeg syntes at jeg var en kjempeflink mor i utgangspunktet, men nå innser jeg at barna så på meg som sur og grinete, ler alenemoren (med ryggen til). I 16 måneder har firebarnsmoren fra Bergen fått ukentlige hjemmebesøk av terapeut Astrid I. G. Kolstad (forfra) ved Årstad familiesenter. FOTO: EIRIK BREKKE