Norvald Bolstad (87), HåkonJohnsen (88) og Gerhard Sørstrømmen (87) sliter med å fortelle nøyaktig hvor de var i Gestapos lokaler i avhørene under krigen. Vi møter dem i lokalene som er over utestedet og selskapslokalene til Rick’s i Veiten.

Men hva som skjedde for 60 år siden, glemmer de aldri.

Avhørt med slag

Norvald Bolstad var med aksjonsgruppen B33, hvor han blant annet fikk opplæring av instruktør Robert Kvale sersjant i kompani Linge. Bolstad kom hjem en dag til stuen full av tysk militære.

Norvald Bolstad er tilbake i gangene og korridorene hvor han var i Gestapos jerngrep.
RONALD E. HOLE

De hadde funnet en radiomottager i familiens stue. Her ble han avhørt med slag i ansiktet fremfor familien, hvor han deretter ble ført til Gestapos kontor i Veiten.

— Så begynte avhøret. Da gikk de hardt til verks. De stilte meg opp mot murveggen på kontoret, og slo meg hardt i ansiktet. Deretter holdt de meg fast over et kontorbord, og to mann slo løs med gummibatonger.

Torturen varte hele natten for Bolstad. Han ble ført til Bergen Kretsfengsel etter oppholdet i Gestapos lokaler i Veiten.

— De spurte om alt mulig, men jeg holdt tett, forteller Bolstad.

- Døde i armene våre

Gerhard Sørstrømmen var med i Bjørn West, og ble tatt hjemme hos familien. Tyskerene hadde omringet huset. Deretter ble han og en busslast med nordmenn ført til Gestapos lokaler i Veiten. En av nordmennen på bussen var så sterkt skadet etter tyskerenes pågripelse, at han døde i armene til Sørstrømmen på vei til Gestapo.

— De var jævlige, forteller Sørstrømmen.

Forsker Stein Ugelvik Larsen fra UiB og Gerhard Sørstrømmen går rundt og leter etter kontoret hvor Sørstrømmen ble avhørt.
RONALD E. HOLE

Fangene oppholdt seg i Bergen kretsfengsel, men ble om nettene ført til Gestapo for avhør. Her ble de satt inn i noen jernbur før avhørene. Tyskerene var bekymret for at fangene skulle hoppe ut vinduene fra 4. og 5. etasje før de fikk ut informasjonen de trengte.Sørstrømmen fikk hendene lenket sammen bak på ryggen. Torturistene festet så et tau i lenken og heiste ham og medfangene opp slik at tærne så vidt berørte bakken. Dette var smertefullt.

Men han var ikke redd.

— Jeg tenkte at det var tortur de ville ha, det er greit det. Jeg skal ta i mot jeg.

Gestapo hadde allerede lister med navn, og visste en del om Bjørn Wests operasjoner på Matre.

— Da var det ikke noe vits i å lyve. De visste alt om meg. Jeg tenker ikke mye tilbake på det som har skjedd. Du er nødt til det, du kan ikke sitte og gruble på sånt, avslutter Sørstrømmen.

- De sparket og slo

Håkon Johnsen (88) ble også tatt inn til avhør og mishandlet i Veiten. Han glemmer ikke det han opplevde.

Håkon Johnsen (88) og de andre medfangene måtte stå oppreist med nesetippen millimeter fra murveggen svært lenge. - Gud nåde den som beveget seg, forteller Johnsen.
RONALD E. HOLE

— De sparket og slo, og bantes fælt, forteller han.Han delte også celle med en dødsdømt russisk kommunist i Bergen kretsfengsel, som ba Johnsen om å hilse til søsteren hans. Men når Johnsen begynner å fortelle denne historien, tar følelsene overhånd.

— Nå begynner det å koke. Jeg gir meg. Vi er ferdig med dette nå.

Etter torturen flyktet Johnsen fra tysk straffearbeid på Herdla og deltok i mostandsarbeid på Østlandet.

Viktig historisk informasjon

Vi møter pensjonistene sammen med forsker Stein Ugelvik Larsen fra UiB, som prøver å avdekke mest mulig detaljer om huset, folkene og avhørene som skjedde for et halvt århundre siden. Larsen har sammen med Knut Harald Ekle studert det tyske sikkerhetspolitiet i en årrekke. Nå vil de to forskerne lage museum i Veiten.

Det er vanskelig å få nøyaktig oversikt over hvor mange som var gjennom Gestapos kontor, men anslagsvis tror man det var cirka 500 stykker.

— Ved nylig gjennomgang av noen av de verste tortursakene fra Veiten de to-tre siste månedene fra 1944 og de to første fra 1945, talte jeg opp 60 saker. Tallet på 500 kan være et anslag, men jeg kan ikke innestå for det. Mange var «innom» for registrering og enkle forhør, uten tortur, forteller Larsen.