I går ble det klart at dommen fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg ikke blir anket. Samtidig kunngjorde kulturminister Trond Giske at forbudet mot politisk reklame blir opprettholdt.

– Vi har kommet frem til en løsning hvor også de små partiene får redaksjonell dekning i valgsendingene. Det gjøres ved at NRK-plakaten endres, skriver Giske i en pressemelding.

– Dommen pålegger Norge å slippe småpartiene til på fjernsyn. Det skal bli artig når NRK må sende informasjon om høyreekstremistene i Vigrid, som stiller liste i Buskerud, sier Aarebrot.

Les også: Frp: — Vil sende TV-reklame uansett

– Barnslig

Aarebrot mener regjeringen burde ha benyttet denne sjansen til å gjøre noe med de særnorske reglene rundt politisk reklame i etermediene.

– Det blir nesten litt barnslig å tviholde på dette. For folk flest er dette åpenbart helt ute av takt med normal rettsfølelse, sier professoren.

– Hvordan da?

– Regjeringen burde ta innover seg at et reklameforbud som kun gjelder for etermedia blir rimelig sært. Det ligger en vilje til overbeskyttelse i dette som nesten minner om tiden da Stortinget diskuterte hvorvidt man burde innføre fargefjernsyn i Norge.

Les også: NRK-sjefen vil bestemme selv

Kombinasjonsløsning

Professoren mener kulturministeren heller burde sett hen til hvordan andre land har ordnet seg, land som også har lisensfinansiert statskringkaster i kombinasjon med kommersielle kanaler.

– Under valgkampene i Tyskland har man eksempelvis innført fem minutter politisk informasjon fra partiene før og etter hovednyhetssendingen på statskanalen ARD. I tillegg kan de partene som ønsker det, kjøre betalt reklame i de kommersielle kanalene, sier Aarebrot.

Giskes tyngste argument mot politisk reklame, er at det bare er de største og rikeste partiene som vil tjene på det.

– Med utelukkende betalt reklametid, er det opplagt. Paradoksalt nok vil et av disse, Arbeiderpartiet, forby en ordning de selv kunne ha profittert på. På den andre siden vil minipartiet Venstre ha politisk reklame, som de jo trolig ikke ville hatt råd til å delta i. Det lukter god, gammeldags idealisme av slike paradoksale standpunkter.

TV 2 vurderer Giskes vri

Aarebrot ser for seg den dagen eksempelvis Fremskrittspartiet fremmer en lignende sak for domstolen. Da må domstolen si noe konkret om reklameforbudet i eteren.

– Myndighetene i Norge ville jo bli nødt til å tape en slik sak. Dommerne i Strasbourg kommer fra land som har andre ordninger, og måtte dømme seg selv nord og ned for å gi Norge medhold i forbudet mot tv-reklame. Det vil aldri skje.

TV 2 har tidligere signalisert at de er klare til å sende politisk TV-reklame, og har blant annet alt vedtatt egne kjøreregler for politisk reklame. Men informasjonssjef Marianne Røiseland ville i går ikke si om kanalen vil respektere et fortsatt forbud.

– Dette er juristmat, og vi må ha litt tid på oss til å vurdere om dette får noen konsekvenser for oss, sier hun.

– Vi kommer til å studere det som ligger i dommen, opp mot den vrien som kom fra Kulturdepartementet i går.

Vil du ha politisk TV-reklame? Bruk kommentarfeltet!