– Jeg har møtt mange fortvilte mennesker, sier legen.

Terland har jobbet som fastlege i Arna i 30 år. Nå sier han fra.

Les Terlands debattinnlegg i BT i dag

– Tråkkes på

– Jeg har sett så mange eksempler på at mennesker i en utsatt livssituasjon føler seg overkjørt og tråkket på når de møter byråkratiet i NAV-apparatet. De opplever at de ikke blir trodd, og at deres problemer ikke blir tatt på alvor, sier Terland.

Han mener de rådgivende legene som NAV bruker, er proppen i systemet.

– Noen av dem synes å være opptatt av en ting, nemlig å unngå at folk får den trygden de rettmessig har krav på og at deres rettigheter blir ivaretatt. Det virker som de er mer interessert i å ta hensyn til arbeidsgivernes interesser enn til det enkelte menneske og deres problemer, sier Terland.

Les også: Lederen i legeforeningen forstår frustrasjonen

Fakta mistolkes

Han viser til at klare medisinske fakta underslås eller mistolkes i altfor mange tilfeller.

– For meg ser det ut til at enkelte rågivende leger bevisst søker å utnytte at NAVs ikke-medisinske saksbehandlere ikke klarer å lese og tolke fastlegens legeattest, sier Ole Terland.

Han har selv vært rådgivende lege for trygdevesenet.

– Derfor vet jeg dessverre så altfor godt hvordan systemet fungerer. Bak en legeattest kan det ligge mange års kunnskap om pasientens medisinske tilstand, informasjon om konsultasjoner, sykehusopphold og kontroller osv. En rådgivende lege i NAV bruker i gjennomsnitt 15 minutter på å sette seg inn i saken før han feller en dom. Da er det klart at avgjørelsen blir i hytt og vær, og svært ofte i pasientens disfavør, sier Terland.

Fylkesdirektøren i NAV: Sparker inn åpne dører

Var ufør, ble nektet trygd

Han viser til flere eksempler fra sin egen legepraksis. Det ene dreide seg om en kvinne som var helt invalid på grunn av svært fremskreden benskjørhet. Det var ikke snakk om at hun var i stand til å jobbe. Likevel fikk hun nei på søknaden om uføretrygd. Avslaget ble gjort med et pennestrøk uten at vedkommende NAV-lege åpenbart overhodet hadde satt seg inn i saken, mener Terland:

– Det virket på meg som det var snakk om ren synsing.

Han påpeker at han tre ganger har bedt om en forklaring fra NAV i denne konkrete saken, men han har ikke fått svar på sine henvendelser.

– Det viser litt av systemets arroganse, sier han.

Flere eksempler

Her er to andre eksempler:

  1. En sterkt alkoholisert kvinne som tre ganger hadde vært til behandling og vurdering på Bergensklinikkene – og hver gang blitt vurdert som arbeidsudyktig – fikk avslag uten at det ble gitt noen utfyllende begrunnelse for avslaget.
  2. En 43 år gammel mann med alvorlige skader etter blodpropp i beinet – som følge av en operasjon som 18-åring –søkte om 50 prosent uførepensjon på medisinsk grunnlag. Han fikk avslag, og måtte gå runde på runde til han omsider fikk innvilget trygd.

Får ja til slutt

Terland viser til at åtte av ti søknader om full uføretrygd blir innvilget til slutt, men det er ofte etter en seig og langvarig kamp mot systemet.

– Når det blir avslag i første omgang må man gå en ny runde med nye legeattester, nye vurderinger og ny dokumentasjon.

– Det er alltid en slitsom og langvarig prosess. Mange har ingen ting å leve av. Noen blir henvist til sosialkontoret for å overleve. For ikke å snakke om den psykiske påkjenningen det er å bare sitte og vente uten å vite hva som skjer og når det skjer. Man kan kalle det en slags ekstrastraff som blir pålagt folk i en fra før sårbar situasjon, sier fastlegen.

Har det forferdelig

– Mange har det forferdelig, og blir kanskje enda sykere enn de i utgangspunktet var, sier Terland.

– Første bud for en lege er å gjøre folk friske, ikke å gjøre dem sykere. Men mitt inntrykk er at det er nettopp dette som fort kan skje i det systemet vi arbeider i.

– Bør ordningen med rådgivende leger skrinlegges?

– Et eller annet system med leger må man jo ha, for saksbehandlere er ikke utdannet til å lese og tolke legeattester.

– Men det må være mulig å finne en bedre ordning enn den som eksisterer nå. Poenget er at de som sitter og skal vurdere må være helt nøytrale og uten bindinger til pasient eller NAV, sier Terland.

Han mener det må komme en ordning der NAVs medisinske rådgivere er fristilt fra arbeidsgiver, og der den eneste forpliktelsen ligger i objektiv vurdering av pasienthistorien og legeattestene. Slik at man er sikker på at verken pasienten eller NAV er favorisert. Bare på den måten kan NAV gjenvinne den tillit organisasjonen er helt avhengig av, mener Terland.

Hva synes du om hvordan NAV fungerer? Si din mening under!