Dette slår en rapport fra 2002 fast. Det er Haag-konferansen, byrået som ivaretar Haag-konvensjonen, som skriver dette.

— Årsaken er at mens vestlige land har et humanistisk utgangspunkt for sin lovgivning, har muslimske land et religiøst utgangspunkt, forklarer Jennifer Degeling i Haag-konferansen.

Kort oppsummert sier rapporten at muslimsk familielov slår fast at det er mannen som har det siste ordet om barnets fremtid, og at et barn med foreldre fra to ulike kulturer vil ha det best i det landet som er mest muslimsk.

— Våre lover er basert på andre prinsipper, og derfor er det få muslimske land som ønsker å slutte seg til Haag-konvensjonen, sier Degeling

Haag-konferansen jobber intenst med å få alle verdens nasjoner til å undertegne Haag-konvensjonen, og spesielt de muslimske, men utfordringene er mange.

— For eksempel er det store problemer bare med å få til møter, med skikkelige tolker som gjør at alle forstår hverandre, sier Degeling.

Flere land her derfor tatt initiativ til samarbeidsavtaler med aktuelle land for å lette situasjonen når en bortføring skjer.

Frankrike har for eksempel samarbeidsavtaler med både Algerie, Marokko, Tunisia og Egypt, fordi mange franskmenn får barn med personer fra i disse landene.

Norge har så langt bare én samarbeidsavtale i forhold til barnebortføring (med Tunisia), men en mer generell avtale om familiespørsmål er også nylig inngått med Pakistan.

— Hvordan er erfaringen i Norge? Er noen land mer problematiske å samarbeide med enn andre?

— Vi har så få saker, at det er vanskelig å tegne et klart bilde, men det er generelt slik at jo lengre avstanden er kulturelt og religiøst mellom de to foreldrene, jo vanskeligere er det å løse sakene, sier underdirektør Sjur Larsen i UD.