Fra Stortingets talerstol ga Karin Andersen (SV) politiet i dag det glatte lag om etterforskningen av vold mot barn, i etterkant av drapet på Christoffer Kihle Gjerstad og det antatte drapet på Monika Sviglinskaja (begge 8).

Ifølge Andersen, er det «lett å få en vond følelse av at politiet tar for lett på saker om vold mot barn».

— Det minste vi kan gjøre

— Sakene har vist for all verden at noe må være forferdelig galt, når de kan bli henlagt med begrunnelse om at barna har skadet seg selv til døde. Det minste vi kan gjøre for barna, er å prioritere etterforskning og straffesak mot voldsutøvelsene, sa Andersen.

Monika Sviglinskaja ble funnet død i sitt eget hjem i november 2011, med et belte rundt halsen.

Saken ble henlagt som selvmord, til tross for flere mistenkelige omstendigheter: Et knust vindu i ytterdøren, krydder som lå strødd utover kjøkken- og stuegulv, syv telefonoppringinger på fem minutter før mobiltelefonen sporløst forsvant, og en svært hard knute i beltet.

Varsellampene

  1. oktober i år ble Monikas mors tidligere samboer pågrepet og siktet for innbrudd og drap. Delvis DNA-treff knytter ham til drapet, og Bergen tingrett mente senest i går at det er skjellig grunn til mistanke mot 32-åringen.

— I Christoffer-saken var det mange varsellamper som blinket. Da sa alle at dette ikke måtte skje igjen. Så ble Monika-saken henlagt, og en surrealistisk begrunnelse for henleggelsen kom for en dag, sa Andersen.

Les også:

Hun mistenker at norsk politi ikke gjør alt de kan for å få klarlagt når barn dør. I Christoffer-saken, mistenkte politiet at åtteåringen selv hadde tatt livet sitt ved å proppe munnen full av papir. Saken ble henlagt to ganger, før den til slutt ble beordret etterforsket av Riksadvokaten.

— Kun takket være at en bestemor og en mor nektet å gi opp, ble sakene oppklart. En med fellende dom, en med antatt gjerningsmann. Politiets begrunnelse for å legge vekk saken, har opprørt oss alle, sa Andersen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er skeptisk til politiets og påtalemaktens avgjørelser.

— Har politiet god nok kompetanse? Prioriterer de riktig? Mitt svar er nei. Kompetansen er ikke god nok, og sakene prioriteres ikke høyt nok i dag. Etterforskningen tar lang tid, ofte ekstremt lang tid, sa Ropstad.

- Alarmklokker om politiet påstår selvmord

Høyres Hårek Elvenes hevder at samfunnet skal være på vakt når politiet konkluderer med selvmord blant barn.

— Da bør alarmklokkene ringe. Barn tar svært sjelden sitt eget liv. Etterforskning av denne type saker er vanskelig. Riksadvokaten har tatt affære i Monika-saken. Hvor sviktet det og hvorfor? Hvorfor tok man ikke signalene internt i politietaten, spurte Elvenes.

Peter Christian Frølich (H) mener sikkerhetsventilen til syvende og sist fungerte, på grunn av eksternt press.

Les også:

— Det vi så i Monika-saken, var mildt sagt veldig lite tillitsvekkende. Man trenger ikke ha stor innsikt i politiarbeid, politistrukturer eller juss for å skjønne at ting trolig kunne, og burde vært gjort annerledes, sa Frølich.

- Politiet lærer for lite av feil

Selv om han mener at politiet i for liten grad lærer av sine feil, hevder justisminister Anders Anundsen (Frp) at politiet prioriterer vold mot barn.

— Vold mot barn og mot familier er et prioritert område i krimbekjempelsen. Saker om slik vold skal behandles med særlig grundighet, og henleggelse skal først skje etter at alle muligheter for ansvarsforhold er prøvd ut, sa Anundsen.

Spesialenheten etterforsker

Han vil ikke kommentere enkeltsaker, og særlig ikke Monika-saken, som er under etterforskning også av Spesialenheten for politisaker.

— De prioriterte sakene skal gis forrang ved ressursknapphet. Det er politimesterens ansvar, sa Andundsen.

Hans partifelle Jan Arild Ellingsen tar politiet i forsvar.

— I en tøff og travel hverdag, begår også vi på Stortinget ting man skulle sett ugjort. Sånn tror jeg det også er for politiet, sa Ellingsen.