Onsdag kom Spesialenheten for politisaker med sin dom over politiets arbeid i Monika-saken. Den granskingen resulterte i en foretaksstraff for Hordaland politidistrikt for grov uforstand i tjenesten.

— Straffen retter seg mot politidistriktets behandling av Robin Schaefers rapport i begynnelsen av 2014. De alvorlige spørsmålene han reiste til etterforskningen og den påtalemessige behandlingen av saken burde ha vært håndtert på en helt annen måte, sa leder Jan Egil Presthus i Spesialenheten tidligere onsdag.

Ikke overrasket

Ingen av de fire politifolkene som var under etterforskning, har Spesialenheten funnet det riktig å straffe.Leder for Politijuristene i Hordaland, Ole Bjørn Mevatne, mener det verken er grunnlag for straff eller personellmessige sanksjoner mot enkeltpersoner i politiet.

— Jeg er ikke overrasket over Spesialenhetens avgjørelse, tatt i betraktning det som har kommet frem. Jeg er glad for at ikke enkeltpersoner blir straffet. Etter det jeg har lest av begrunnelsen, kan jeg ikke se at det er grunnlag for personlig straff.

- Hvorfor ikke?

— Jeg har en rettslig tilnærming. For å holde noen strafferettslig ansvarlig, må det være grunnlag for det. Av det jeg har lest, ser jeg ikke at Spesialenheten kunne begrunnet personlig straff.

- Hvor er ansvaret plassert for de feilene som er gjort?

— Spesialenheten har sagt at det er et kollektivt ansvar, det er en rutinesvikt i Hordaland politidistrikt. Da er det politidistriktet som sådan som må holdes ansvarlig.

Ikke grunnlag for omplassering

- Hvilket ansvar har politimester Geir Gudmundsen?

— Han vil alltid ha det øverste ansvaret som politimester, og det kan han ikke delegere seg bort fra. Men han har ikke noe personlig straffeansvar.

- Hvilke konsekvenser bør dette få for de som har vært involvert i saken?

— Det er slått fast at enkeltpersoner ikke skal straffes. Om det skal ilegges noen administrativ reaksjon, får bli opp til andre å vurdere. Men jeg mener det ikke er grunnlag for noen personellmessig eller administrativ reaksjon. Jeg kan ikke se at feil i en enkeltsak, selv om det er en alvorlig sak å gjøre feil i, gir grunnlag for omplassering av enkeltpersoner.

- Hvordan skal folk kunne ha tillit til polititjenestemenn som gjør så alvorlige feil?

— Politiet er avhengige av tillit. Det er noe vi gjør oss fortjent til, gjennom arbeidet vi gjør. Vi må bruke rapportene vi har fått til å snu den negative kritikken til noe positivt, og hindre at det blir gjort flere feil. Dette må vi bli bedre på. Da kan vi få tillit igjen. Å sparke eller forflytte noen, vil ikke gi noen langsiktig bedring av tilliten. Det vi trenger er å komme tilbake ved neste store sak, og vise at vi kan gjøre en god jobb.

Refser Frp-politiker

— Jan Arild Ellingsen mener det bør åpnes for fengsel ved tjenesteforsømmelse. Hva synes du om det?

— Det kan selvsagt en politiker mene, det er de som vedtar lovene. Men jeg mener det ville blitt helt feil med fengselsstraff. Det blir å skyte spurv med kanoner. Det er belastende nok å få et så sterkt negativt søkelys på seg.

- Han trekker en parallell mellom en fyllekjører som ikke skader noen, og en politileder som tar avgjørende beslutninger i saker som handler om liv og død. Hvor er det du mener han bommer?

— Det blir en for enkel sammenlikning, som jeg trodde en politiker på hans nivå ikke ville trekke. Promillekjøring er en handling som kan skade både en selv og andre. Det er noe helt annet enn en handling som blir bedømt som feil, som ikke skader noen, men som blir sett på som uheldig.