— Da blir realfagene gøyere, og vi husker bedre det vi har lært. Slik konkluderer Espen Berentsen (15), Harald Tjervåg (15), Linn Kristin Løvfall (16) og Camilla Teige (16). Vi treffer dem på Møhlenpris fotballbane, og de fire er ikke i tvil: Før man begynner å diskutere mer matte og mindre kos, må man se på de fysiske og psykiske forholdene på skolen.

— Det er ingen vits i mer matte hvis skolen er så råtten at taket holder på å ramle i hodet på elevene. Skal vi gjøre en god innsats, må skolemiljøet være godt og trygt, klasserommene lyse og luftige og vi må ha engasjerte lærere som bryr seg om oss og ikke bare er på jobb for lønnens del, konkluderer ungdommene.

Bedre på privatskole

Når vi spør hvor fornøyde de er med skolen sin, på en skala fra en til ti, svarer Espen fem, de tre andre åtte. Espen går på Gimle, resten på Danielsen.

— Det resultatet er ikke tilfeldig, sier privatskoleelevene.

At leksene ikke tar knekken på dem, kan de være enige i.

— Det hender jeg er ferdig med kommende ukes lekser allerede fredagen før, sier Camilla.

Men om mengden lekser nok kan økes, tror de at det går en grense.

— For mye lekser virker demotiverende, slår Linn Kristin fast.

Ingen av dem ser på realfag som aktuell karrierevei.

En time daglig

Jonas Sætre går på Ulsmåg skole, og tilbringer litt av søndagen på realfagets mekka i Bergen: Vitensenteret. 13-åringen mener at han i snitt jobber med leksene omtrent en time hver dag. Det syns han er akkurat passe.

Yndlingsfaget er gym. Matte og andre realfag er helt greit, men ikke mer.

— Hva skal du bli når du blir stor?

— Jeg vet ikke. Har ikke tenkt over det.

— Mange er nok ikke klar over de store jobbmulighetene realfag byr på, særlig her i Bergen, skyter pappa Toralf Sætre inn. - Problemet er bare å få ungene interessert, påpeker han. Selv er han IT-tekniker.

KLARE PRIORITERINGER: Espen Berentsen, Linn Kristin Løvfall, Harald Tjervåg og Camilla Teige spiller fotball og er enige om en ting: Dersom de fikk flere lekser, ville de prioritert idrett ogandre aktiviteter foran lekselesingen.
ØRJAN DEISZ