Aarebrot mener Giardia-saken må føre til en debatt om grensene for byrådets ansvar.

— En slik debatt bør nå komme i Bergen, sier Aarebrot.

Ivar Kalland trakk seg fredag som sjef for vann- og avløpsetaten i Bergen kommune etter den eksterne granskningsrapportene om Giardia-utbruddene i høsten 2004.

Den ansvarlige byråden for byens vannforsyning, Lisbeth Iversen (KrF), har avvist å gå av.

Ansvar uten å gå

I går sa Iversen til Bergens Tidende i går sa Iversen at hun ikke har vurdert å trekke seg fordi den politiske ledelsen allerede har lagt seg langflat. For Iversen holder det å erkjenne ansvaret for parasittutbruddene ved å sette i gang både intern og ekstern granskning.

Frank Aarebrot, som er professor i sammenliknende politikk, vil ikke uttale seg direkte om Lisbeth Iversen bør trekke seg som byråd etter den knusende Giardia-rapporten.

Selv ville Aarebrot likevel ikke hatt noe mot om parlamentarismen i Bergen hadde fungert etter mønster fra den statlige parlamentarismen.

- Måtte trukket seg

— Da hadde det neppe vært tvil om at Lisbeth Iversen måtte ha trukket seg. Det er jo nesten helt utenkelig om departementsråden i et departement tar ansvar og trekker seg uten at statsråden hadde fulgt etter.

Ifølge Aarebrot er det mange eksempler på at den lokale byparlamentarismen er langt mindre utviklet enn den statlige parlamentarismen. Fortsatt vil det ta tid før det lokale systemet går seg skikkelig til når det gjelder håndtering av politisk ansvarlighet.

I stedet har vi fått et slags Mikke Mus-parlamentarisme, der den politiske ledelsen velger å være snille istedenfor å ta ansvar, mener Aarebrot.

— Derfor får man situasjoner som det vi nå ser i Bergen, at fagsjefen tar ansvar og går, mens den politiske ansvarlige velger å sitte, sier Aarebrot.

Politisk svakere

Han mener en byregjering, som den vi har i Bergen, også lett blir politisk svakere fordi byrådslederen ikke på fritt grunnlag kan utnevne sitt byråd, slik en statsminister gjør med sin regjering.

Isteden må byrådsledelsen gjøre det etter forslag fra de ulike partiene i den politiske koalisjonen.

— Når man har en bykoalisjon handler det jo ikke bare om den enkeltes byråds ansvar, men at hele koalisjonen kan settes i fare hvis en byråd presses til å gå uten at vedkommendes parti er står bak det. Lisbeth Iversens fremtid som byråd handler jo også om Kristelig Folkepartis prestisje i byrådssamarbeidet, ikke bare om hennes politiske ansvar, Aarebrot.