CAMILLA AADLAND

— De fleste som begynner her er unge, har gode karakterer og er vant til å være best. Det vil de gjerne fortsette med når de begynner her, sier Mari.

De to tror at det er de yngste i klassen som er mest fokusert på karakterene.

— Mange kommer rett fra videregående, har ikke studert og har ingen arbeidserfaring. Jeg tror flere vil bli overrasket over at 2,1 på eksamen ikke har noe å si når de skal finne jobb, sier Cecilie.

Merket presset

Begge to er 26 år, og har både studert og jobbet. Men også de merket presset i begynnelsen av skoleåret.

— Det var strengere i begynnelsen. Da var det høyt oppmøte hver morgen, og mange skrev ordrett ned det læreren sa. Nå er det mer avslappet, sier Cecilie.

Mange av medstudentene begynte å spørre om eksamen med en gang, og enkelte kjøpte alle bøkene på pensumlisten første dagen.

— Jeg ble litt skremt da jeg begynte, men ikke på grunn av lærerne. Det var mange strenge elever som fulgte med på oppmøtet, og jeg følte at jeg måtte unnskylde meg til alle hvis ikke jeg kom på gruppearbeid, sier hun.

Hun tror ikke at 40 prosent av klassen i dag hadde svart at de ville bli blant de beste på eksamen.

— Mange har litt panikk i begynnelsen. Det er så vanskelig å komme inn her, at de tenker at de må gjøre det bra, sier Cecilie.

De tror mange oppdager underveis at karakterer ikke er alt. Begge er veldig fornøyd med å gå på journalistutdanningen.

— Det er første gang på mange år at jeg synes det er morsomt å gå på skolen, sier Cecilie, som tidligere har studert jus i mange år.

— Noe av det fineste med journalistyrket, er deadline. Vi jobber hele tiden mot noe, sier hun.

Journaliststudentene løser oppgaver gjennom hele skoleåret.

— Innsatsen min legges i oppgavene. De blir gjennomgått i grupper, og jeg føler at de er viktigere enn en enkelt eksamen som en stakkars lærer skal sitte og lese, sier Mari.

Aftenposten/Bergens Tidende

AMBISIØSE: Journaliststudentene er mer ambisiøse enn noen andre studenter. - Mange har litt panikk i begynnelsen, sier Cecilie Asker (t.v.). - Jeg legger innsatsen min i oppgavene,sier Mari Grydeland. FOTO: SIGNE DONS