JØRN-ARNE TOMASGARD

— Jeg synes ikke elevene er dårlige. De er blitt flinkere i prosjektarbeid, i fremføring og til problemløsing. Dette er kvaliteter som ikke blir målt i undersøkelsene. Klart at vektleggingen på disse områdene har ført til mindre tid til terping. Vi har merket at elevene ikke er så flinke i basisfagene som før, sier mattelærer Anne Karin Dale ved Blokkhaugen skole.

Hun får samtykkende nikk fra kollega Kari Dagestad. Begge har undervist i realfag i 25 år, og har sammenlikningsgrunnlaget i orden.

De mener vektleggingen av grunnleggende ferdigheter må tilbake. For å stanse fallet i realfagkunnskapen har Blokkhaugen skole blant annet gjeninnført hoderegning i timene.

— Klart vi er frustrert. Jeg er frustrert fordi jeg ikke får undervist slik jeg ønsker. Selv om jeg vet at eleven ikke har fått med seg det jeg underviser, må vi gå videre, fordi det er så mye å komme gjennom. Pluss at elevene ikke er så villige til å gjøre lekser hjemme som tidligere, påpeker Dagestad.

Har andre styrker

Ferske undersøkelser fra PISA og TIMSS har avdekket at norske elever blir stadig svakere i realfag og matematikk, også sammenliknet med andre land.

De elevene som går på ungdomsskolen nå, er undervist med arbeiderpartiregjeringens læreplan fra 1997, L-97, hele skoletiden.

Da vi gjestet Blokkhaugen skole i Åsane i går, kunne vi med selvsyn se at kreativiteten blomstrer. Elevene har laget utstillinger der de presenterer prosjektarbeid i matematikk, kunst og håndverk. Rundt om i gangene løper elever i kostymer og med sminkete ansikter, klare til juleoppvisning.

Lærerne forteller også at elevene kan legge frem de mest fantastiske powerpoint-presentasjonene på PC, og at de har datakunnskap som lærerne ikke er i nærheten av å ha. Uten at PISA og TIMSS fanger opp denne kunnskapen.

- Ikke ærgjerrige nok

Statsråd Kristin Clemet (H) har, foruten å skylde på L-97, blant annet gitt skylden på lærere som hun mener ikke lenger har autoritet i klasserommet, og på slappe og dårlige lærerstudenter.

Realfaglærerne Dale og Dagestad kjenner seg ikke igjen. Kollegaen deres, Eirik Holmelid, som har ferskest erfaring fra studielivet, kan ikke huske at studentene ved lærerutdanningen i Sogndal var spesielt slappe.

— Jeg har ikke inntrykk av at lærerstudentene er mindre seriøse enn andre studenter. Men klart det har vært lett å komme inn på lærerutdanningen. Læreryrket har ikke samme status som tidligere, mener han.

De ramser opp ulike grunner til hvorfor kunnskapen til elevene i realfag faller:

    • Timetallet er gått ned én time i uken i matematikk i ungdomsskolen.
      • Elevene er opptatt med for eksempel prosjektarbeid, temadager, byvandring og antimobbekampanjer. Dager går vekk, slik at timetallet i realiteten blir redusert ytterligere.
        • Klasser med 30 elever er for store. Det er omtrent ingen delingstimer. Man rekker ikke over alle, og da sier det seg selv at det kan bli bråk med så mange sammen.
          • Elevene er for lite ærgjerrige etter kunnskap. De er fornøyde med det de gjør på et lavere nivå enn tidligere.
            • Elevene er ikke så villige til å gjøre de kjedelige tingene. Skolen konkurrerer mot blant annet PlayStation og Internett.

            - Foreldre må stille krav

            — Elevene må rett og slett tåle at det kan være litt kjedelig, mener de tre realfaglærerne.

            Holmelid tror svakere resultater kan ha en sammenheng med barn som kommer lett til godene hjemme, at barn ikke trenger å anstrenge seg for å oppnå det de ønsker. Og at denne holdningen forplanter seg til skolen.

            — Jeg tror mange foreldre må stille mer krav til barna, sier han.

            — Det handler om at foreldre må følge med på det barna driver med. Det viser seg at de elevene som har best oppfølging hjemme, gjør det bra på skolen. Og mange gjør det veldig bra, sier Anne Karin Dale.

            PISA-undersøkelsen bekrefter dette. Det er blitt større forskjeller mellom gode og dårlige elever på norske skoler. Mens det er små forskjeller skolene imellom.

            LIKER SEG PÅ SKOLEN: PISA- og TIMSS-undersøkelsen viser at norske lærere og elever liker seg på skolen. Det kan både mattelærer Anne Karin Dale og elevene Line Pedersen (t.v.) og Kine Bøe Risa skrive under på. - Det er mye gøyere med matteprosjekter enn å sitte og pugge, sier 9. klassingene. Men mens kreativiteten blomstrer, faller basiskunnskapene til norske elever jevnt over.<br/>Foto: TOR HØVIK