• Jeg har oppfattet bestrålingen av dekk mer som en ryktehistorie og kan ikke kommentere den før jeg får flere tekniske detaljer.

Det sier forsker Merete Hannevik i Statens strålevern til Bergens Tidende. Hun gjennomgikk målingene av stråling på «Kvikk» i 1997 og avga to høringsuttalelser til Sjøforsvaret der hun anmerket at det var for dårlige opplysninger om hvilke stråledoser personellet fikk i seg.

Gjorde vondt verre

Anmerkningene ble ikke tatt til følge og etter at den første «Kvikk»-rapporten var lagt frem uttalte Merete Hannevik at Sjøforsvaret hadde gjort en meget god jobb med å kartlegge strålingsnivåene.

— Visste dere allerede da at radarantennen pekte ned og bestrålte dekk?

— Jeg har hørt denne historien lenge, men kan ikke huske når den først dukket opp. Jeg har regnet med at det ikke var sending når det eventuelt skjedde. Det er nytt for meg at de stoppet rotasjonen og at senderen ikke slo seg automatisk av. Det gjorde jo bare vondt verre.

— Hva innebærer en slik bestråling?

— At radarstråling er en risikofaktor når man befinner seg midt i strålingsfeltet har vært anerkjent lenge. Det kan i verste fall medføre døden og i mindre akutte situasjoner som det vel er tale om her kan bestråling av testiklene medføre problemer med å få barn. Vi vet mindre om det kan forårsake medfødte skader.

- Misforstått rolle

— Og likevel har ikke Statens strålevern undersøkt dette problemet?

— Vår rolle i «Kvikk»-saken blir misforstått. Vi var bare en perifer aktør i Sjøforsvarets undersøkelse. Vi leverte høringsuttalelser, men hadde ingen myndighet til å gå inn kreve noe. Etterpå gjennomgikk vi Sjøforsvarets rapport kritisk og anbefalte en ny gjennomgang av saken ledet av Statens arbeidsmiljøinstitutt. Det forteller at vi ikke bare var «lydige redskaper» slik noen prøver å fremstille det, sier Merete Hannevik.