• Politikerne løper etter mediene, og er åpenbart den svake part, sier Frank Aarebrot.

Det er mediene som setter dagsorden og styrer den norske politiske debatten. Det mener både politikere og journalister.

— I fotballkampen mellom journalistene og politikerne står det 4-0 til journalistene. Politikerne legger seg flate for mediene, mens journalistene har et fleipete forhold til dem - politikerne er åpenbart den svake part, sier Frank Aarebrot, professor ved institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

I forbindelse med Nordiske Mediedager presenterte han i dag den store, årlige medieundersøkelsen. Et stort utvalg av journalister, stortingspolitikere, lokalpolitikere og publikum er spurt.

Setter oftest dagsorden

Litt over halvparten av journalistene mener det er media som oftest setter dagsorden i Norge. Men i «maktens korridorer» er de enda mer overbevist: To av tre lokalpolitikere og nesten tre av fire stortingspolitikere svarer det samme.

— Hva betyr dette for demokratiet? Det verste er at dette siste tallet er undervurdert, sier Aarebrot, som har dybdeintervjuet over 100 stortingspolitikere sammen med TV 2-reporter Torgeir Foss.

— Da vi stilte spørsmålet, var det mange som begynte å flire, og svarte: «Det er jo media, men jeg er tross alt stortingspolitiker, og må nesten svare det politiske system.»

Også når politikerne skal ta standspunkt i enkeltsaker, er verken samvittigheten eller partiprogrammet viktigst, fortsatte Aarebrot. Seks av ti svarer at media har stor betydning. Nesten ingen svarer «ingen betydning».

— Jeg er usikker på om Bergen hadde hatt Bybanen om ikke Bergens Tidende hadde stått på for den. Er det håpløst gammeldags å ønske seg politikere som er mer uavhengige av media? spør Aarebrot.

Løper etter mediene

Blant partiene svarer - nokså oppsiktsvekkende - samtlige representanter fra både Venstre og Kristelig Folkeparti at mediene har «noe eller stor betydning» når de skal ta standpunkt i en sak. Hos de andre partiene er svarere jevnere fordelt.

Les også:

Ingen av de spurte folkevalgte fra Venstre og KrF regner seg altså som lite eller helt uavhengige av mediene. Samtidig er det nettopp de to partiene som, sammen med Senterpartiet, i størst grad mener at journalistene ikke lar seg påvirke.

— Venstre og KrF er altså dem som løper mest etter journalistene - og samtidig dem som føler de får minst gjennomslag hos dem, konkluderer Aarebrot.

Det samme problemet har Fremskrittspartiet. To av fem journalister mener Frp fungerer best i forhold til mediene - partiet topper dermed listen, men får ingen belønning: Bare to prosent har tiltro til partiet i arbeidet som journalist.

— Det å være flink med media gir ikke uttelling. Frp er partiet som er hyggelige og greie å ha med å gjøre, og som ingen journalister stoler på eller vil stemme på, sier Aarebrot.

Hva synes du om den politiske journalistikken i Norge?

Erlend L. Haugen