Fredag hadde BT et oppslag om vanskelig byråkrat- og politikerspråk med eksempler både fra muntlig og skriftlig språk.

- Mange av eksemplene er hentet fra direktesendte intervjuer eller debatter med politikere. De skal besvare ofte kompliserte spørsmål og har 20 sekunder til å gjøre det på. Da kan man ikke vente glassklare svar alltid. Jeg må forsvare politikerne litt på det, sier Jostein Gripsrud.

Han er professor ved institutt for informasjons- og medievitenskap på Universitetet i Bergen, og interessert i den politiske retorikken. Han kjenner seg igjen i problemstillingen som forsker.

- Journalister forventer klare svar, ofte når man er midt i en prosess og har tatt tak i et hjørne av et stort problem. Det er en stor utfordring å svare konsist på noe som er komplisert og uferdig.

- Ansvaret ligger hos mediene?

- Til en viss grad. Det kan være enkelte journalister som ikke er så gode, men det viktige er rammene for medieproduksjon. Tiden er knapp på radio og tv, svarer Gripsrud.

800 sider med partiprogram. Det er klart det er sterkt. Det er stivbent og av og til rett og slett kjedelig

Partiprogrambonanza

I den siste tiden har professoren selv avslørt «politisk svada». På oppdrag fra Språkrådet har han lest gjennom alle partiprogrammene i Norge og analysert dem.

- Partiene vil henvende seg til alle, så de må si generelle ting. Når politikerne snakker om store politiske områder, blir språket abstrakt for å dekke over mange konkrete enkelttiltak, sier Gripsrud.

Partiene har en tendens til å starte programmene med å skrive om ideologi, idégrunnlag og verdier. Senere er formuleringene svært runde og strippet for ideologi.

- Punktene begynner med en beskrivelse av et område, så kommer et forslag om hva partiet vil gjøre på en måte som virker som en naturlig slutning, ren folkelig fornuft. Det utelukker ideologiske premisser og er et uttrykk for at man vil naturliggjøre politiske standpunkter. Forslagene til tiltak blir noe alle kan slutte seg til, sier Gripsrud.

På forsiden av Venstres program står det: «Frihet. Fremtid. Fellesskap. Et liberalt program som setter folk først».

- Det er ikke mange som ville vært mot det. 

Stivbent og kjedelig

Medieviteren tviler på at det er særlig mange vanlige velgere som leser partiprogrammene. Ifølge ham er de først og fremst skrevet for partiets egne medlemmer og for medlemmer av andre partier, i tillegg til journalister og politiske kommentatorer.

Professoren tror vanlige mennesker gjør opp sine meninger gjennom valgkamp og debatter.

- Det er mulig det finnes flinke og idealistiske førstegangsvelgere som setter seg ned og leser programmene, og de har en tøff jobb. Det var den ferien, ler Gripsrud.

- Synes du det har vært tøft?

- 800 sider med partiprogram. Det er klart det er sterkt. Det er stivbent og av og til rett og slett kjedelig. Mange av tingene har jeg ikke greie på eller er interessert i.

Han mener likevel at det er snakk om imponerende dokumenter.

- Partiene innehar mye kunnskap. Det var ikke bare kjedelig, og verdt arbeidet. Samlet sett gir de et godt inntrykk av det politiske landskapet i Norge.

Hva mener du? Diskuter under: