Rune Larsen er bergenser på sin hals, og hevder han aldri kunne tenke seg å bo i en annen by enn Bergen. Men han blir opprørt og skremt over den patriotismen som tipper over.

— Kjærlighet til sitt hjemsted må aldri bli til hat mot noe annet. Man må kunne oppildne sine egne uten å trakassere andre. Særlig på Stadion er dette utbredt. Det burde være slik at vi kunne klappe og juble over en god idrettsprestasjon, selv om det kommer fra motstanderen, sier Larsen.

Han husker godt oppstandelsen rundt Festspillene i 1998, der Bergensiana ble tatt av programmet. Bergenserne var på randen av opprør, og flere ga uttrykk for at festspilldirektør Bergljot Jonsdottir burde dra tilbake dit hun kom fra. Saken kom opp i Stortingets spørretime og publikum truet med boikottaksjoner.

— Det var direkte pinlig. Min familie har alltid vært glad i Bergenssangen, men etter alt bråket sang vi den ikke på en stund. Den kunstneriske vurderingen får stå på Jonsdottir sin regning. Men når avgjørelsen er tatt synes jeg det er usmakelig å kuppe åpningen ved å synge den likevel, sier Larsen.

Både borgere, kulturpersonligheter og journalister gikk i harnisk over tanken på en åpning uten Bergensiana. Blant annet krevde fjorten sentrale bergenspolitikere at sangen skulle avsynges.

— Personlig synes jeg det er ille når man plutselig snakker om meg som utlending og innvandrer. Det synes jeg er skummelt og farlig. Folk må begynne å tenke seg om - hvilke holdninger som ligger bak, sa Jonsdottir til BT i 1998.