• Enkelte dager føler jeg meg sterk. Andre dager er jeg bare redd og orker ingenting. Men jeg må holde ut for lille Razouans skyld.

Kvinnen foran oss ser vekselvis ned på babyen hun har på fanget, og på ektemannen som sitter ved siden av henne i sofaen. Hun prøver å smile, men blikket hun sender oss, viser at hun er dypt fortvilet.

BT fortalte det unge parets historie for første gang for sju måneder siden. Vi kalte de to for «Zasmin» og «Babol» fordi de levde i skjul, ikke bare for norske myndigheter, men også for sine familier i hjemlandet Bangladesh. 23 år gamle «Zasmin» er en av seks kvinner i

Bergens-området som har søkt asyl på kjønnsbasert grunnlag Den fagforeningsbaserte støttegruppen 14 kvinner støtter «Zasmin» og hennes familie både politisk og økonomisk.

Ingen identitet

Mange ting bekymrer, men aller mest fremtiden til Razouan:

— Han er verken inder, bengalsk eller norsk. Han har ingen identitet., sier moren stille.

«Zasmin» føler seg maktesløs over at hun ikke kan ta kontakt med sin mor. Vennene hennes har prøvd via omveier. Men de har ikke fått svar på brevene «Zasmin» har sendt. Skyldfølelsen overfor ektemannen, som forlot forretningen sin i hjemlandet for hennes skyld, er også sterk.

— Jeg er glad i ham og vil ham bare det beste. Likevel er det dager vi bare krangler, sier hun, og smiler forsiktig mot ektemannen.

Nylig søkte ekteparets advokat, Hege Falch, flyktningenemnda om ny omgjøringsbegjæring for ekteparet.

Med begjæringen ligger også en uttalelse fra psykolog Sissel Grønlie. Siden april i år har hun hatt mange samtaler med den unge kvinnen. Til BT sier hun.

Skyld og frykt - Jeg har møtt en ressurssterk, reflektert, seriøs og sunn kvinne i en forferdelig situasjon. Hun føler seg presset til det ytterste og har sterk følelse av sorg og savn, skyldfølelse og frykt. Jeg har funnet symptomer både på stress og angst.

I uttalelsen skriver hun:

— Jeg opplever et ektepar i en uholdbar livssituasjon. De savner sine mødre meget sterkt, og sagt fra til dem om at de lever og har fått en sønn.

Grønlie er ikke i tvil om at familien er å være i livsfare.

— De kan ikke reise tilbake til hjemlandet sitt hvis de ikke får bli her. De er i nød, og et avslag fra Norge vil bare føre til en ny flukt, sier Grønlie.

BEKYMRET: «Zasmin» og «Babol» lever i skjul, og håper de får oppholdstillatelse. Mest bekymret er det over fremtiden til sønnen Razouan, som de ikke har tord fortelle foreldrene sine om.
FOTO: HELGE SKODVIN