— For eksempel når det er bursdag og vi er i badeland, og noen roper på oss, kan man jo ikke bare si at «kan du med den oransje badedrakten komme». For det kan være mange!

Klasse 6a ved Seljedalen skole i Fyllingsdalen er helt enige: Selvsagt trenger vi navn for å vite hvem vi er. I dag skal de treffe navneforsker Ivar Utne. Under forskningsdagenes åpningsdag skal han fortelle elevene hva navnene deres betyr og hvor de kommer fra.

— En forsker er en som finner ut av ting. Han har hvit drakt og saks i lommen, sier en av guttene i klassen.

Men Ivar Utne har verken hvit drakt eller saks. Han holder til i HF-bygget på universitet i Bergen, i et kontor i fjerde etasje der det er bokhyller på alle veggene.

Filmer leder an

— Det spennende med navneforskning er det kulturelle slektskapet navnene viser. Mange navn har vandret fra land til land, men hvor er opphavet? Og hva betyr det? Noe av det mest spennende er navnemoter, hvordan og hvorfor enkelte navn blir populære i perioder, sier Utne.

Massemediene får deler av ansvaret for at enkelte navn blir mer populære enn andre.

— På 1960-tallet fikk mange engelskinspirerte navn. Vi vet at disse ble spredt gjennom amerikansk film. Kristin hadde også en oppsving etter filmen om Kristin Lavransdatter, Ida og Emil kjenner vi fra Astrid Lindgrens verden, og Laila ble også populært gjennom film. Vi vet også at da Sissel Kyrkjebøs første datter fikk navnet Ingrid, ble det født ganske mange Ingrider en periode. Men de kongelige navnene har ikke slått like mye an nå, sier navneforskeren.

Språkkontakt gjør at navn endrer seg. Spanske Christobal er for eksempel det samme som norske Kristoffer, og Elisabeth og Isabella har samme opphav.

- Jesus og Moses er fine

Tilbake til klasserommet. Elevene har mange forslag til hvilke navn som er finest. Deres egne kommer selvsagt først, deretter dukker både Jesus og Moses opp, sammen med Elisabeth, Daniel og Katrine.

— I gamle dager het folk Harald Hårfagre og Steinulf og Olav og Sigrid, mener elevene.

— Klassen har navn som stort sett er vanlige i deres aldersgruppe. Det har lenge vært populært med lange navn som Alexander, Cecilie og Helene. Noen av disse navnene er bibelske og stammer i tillegg fra Hellas. Andre har sitt opphav i det gamle Romerriket. De har felles at de var i bruk i Norge på 1800-tallet, forteller Ivar Utne.

De siste årene har kortere jentenavn vært mest brukt. Thea, Nora, Sara og Tuva har toppet navnestatistikken.

— Men noen navn har vært i bruk i flere generasjoner. Christian finnes i denne klassen også - jeg pleier å si at alle familier har sin Christian, smiler Utne.

— Men på 1800-tallet skrev man nok Kristian.

Hvem var Anulaibar?

Utne har forhåpentligvis forberedt seg godt til møtet med elevene.

— Jeg vil spørre han om hva Ravi betyr, smiler en av guttene.

— Og om hvilket navn som er eldst, sier en jente.

— I de vestlige kulturene og i Norge har nok personnavn vært i bruk i 1500-2000 år. Vi vet ikke om alle hadde navn, men noen hadde det i hvert fall. Noen av de eldste personnavnene vi kjenner er Hleifagastir, der første del av navnet er i slekt med norske Leif og Anulaibar som gjennom språklige prosesser er blitt til Olav, sier Utne.

Navnet hans kommer forresten av Ingvar, og er sammensatt av to ledd der det første viser til en norrøn gud og annenleddet betyr kriger. Og hvis noen lurer: Hilde betyr «strid» eller «kamp» og Gidske er sammensatt av ledd som betyr «spyd» og «kraft» eller «styrke».