Sammen med søsteren Benedicte Skogen og venninnen Trine Aasen Garmann sitter Charlotte i familiens trivelige stue i Biskopshavn. De tre kvinnene har hver sin unge på fanget, alle født de siste ni månedene. Hver uke møtes mødrene for å snakke om felles gleder og problemer. Mangelen på barnehageplass har vært samtaleemne nummer én.

— Det bekymrer oss konstant. Vi er alle yrkeskvinner og vi ønsker å kunne fortsette å jobbe selv om vi har barn, sier Trine. Hun er tannlege og avhengig av å holde på kundene.

— Nå må jeg trolig jobbe kvelder for å få hjulene til å gå rundt. Det er vanvittig at det ikke skal være mulig å være yrkesaktiv småbarnsmor i Norge, sier hun.

Benedicte har søkt om å få utsette permisjonen for å kunne fortsette i jobb. Men da trenger hun barnehageplass til ni måneder gamle Victor.

— Vi er på 60. plass i Kalfarveien barnehage. Der var det 170 søkere til ti plasser, sukker siviløkonomen.

Dissen i hagen vitner om at dette er et hus med barn. Boligområdet hadde vært perfekt hvis det ikke var for mangelen på barnehageplass.

— Vi søker på Røde Kors-barnehagen, men det ser håpløst ut. Jeg har faktisk vurdert å ta jobb som vaskehjelp på sykehjemmet for å sikre barnehageplass, forteller trebarnsmor Charlotte. Hun er driftsleder for en pizzakjede i Bergen.

Alle tre understreker at de ikke er kresne på pris eller beliggenhet. Det viktigste er å få et tilbud om plass. De har barn i barnehage fra før, og har vært kjempefornøyd med det.

— Helst vil vi ha like god kvalitet på tilbudet, men vi kan akseptere litt flere barn på hver avdeling hvis alternativet er å ikke få et tilbud i det hele tatt, sier de.