• Legemiddelfirmaene har fått styre utviklingen av MS-behandlingen, sier lege og MS-pasient Sigbjørn Rogne.

Selv har Sigbjørn Rogne betalt en halv million kroner for stamcellebehandling i Italia.

— For meg handler det om å få livskvaliteten og fremtiden tilbake, sier han.

Den 49 år gamle legen sitter i isolat på et sykehus i Firenze og lar seg intervjue på telefon. Stamcellebehandlingen er unnagjort uten komplikasjoner. Nå venter Rogne på at immunforsvaret skal tåle trøkket av livet utenfor isolatet.

Snart seks år er gått siden Rogne, som er sykehuslege i Tromsø, fikk MS-diagnosen. For tre år siden måtte han slutte med klinisk arbeid og jobber nå som rådgivende lege ved medisinsk klinikk på Universitetssykehuset Nord-Norge.

Konstant trøtt

— Det som senker livskvaliteten mest for meg er fatigue og kognitive plager. Fatigue, som er følelsen av å være konstant trøtt, ble forverret av bremsemedisinen jeg brukte. De kognitive plagene gjør meg fortere sliten av tankearbeid og av å forholde meg til flere samtidig.

— Bremsemedisinene har liten effekt på slike plager, som mange MS-pasienter sliter med. De forverrer dem heller, legger han til.

Rogne er også opptatt av at MS har økt dødelighet og uforutsigbart sykdomsforløp. Derfor bestemte han seg for stamcellebehandling i et forsøk på å stanse sykdommen og slippe å bruke bremsemedisiner.

Nasjonal kompetansetjeneste for MS ved Haukeland Universitetssykehus åpnet i desember for henvisning til stamcellebehandling i Norge. Ifølge overlege Lars Bø er de første to pasientene klarert fra nevrologenes side. Kriteriene for hvem som får behandlingen i Norge er strenge.

I høst skrev Rogne om stamcellebehandling i Tidsskrift for Den norske legeforening og fikk svar en nevrolog.

Les debatten her.

- Illusorisk

Rogne mener det er så få som vil få stamcellebehandling i Norge at tilbudet vil bli helt illusorisk:

— På papiret høres det fint ut at det åpnes for behandling i Norge, men i realiteten vil nesten ingen av de 350 menneskene som får MS i Norge hvert år, få slik behandling.

Kuren i Firenze koster 47.000 euro. I tillegg må Rogne bo like ved sykehuset i flere uker før og etter stamcellebehandlingen. I hele perioden må han ha med seg en ledsager.

— Dette kan jeg gjøre fordi jeg har familie som stiller opp, og god lønn.

— Hvorfor har du ikke prøvd å få behandling i Norge?

— Bortsett fra kravet om sykdomsvarighet, faller jeg utenfor alle kriteriene som nevrologene har satt.

— Du er nå snart ferdigbehandlet. Merker du noen effekt?

— Det er for tidlig å si. Bivirkningene av cellegiften vil henge igjen en stund. Ukene og månedene som kommer vil gi meg svar, sier Rogne.

- Usunn binding

Grunnen til at nevrologene i Norge heller vil gi bremsemedisin enn stamcellebehandling, handler om forholdet til legemiddelindustrien, mener Rogne.

— Legemiddelfirmaene kan ikke tjene på stamcellebehandling, mens de kan tjene stort på kostbare bremsemedisiner. Over år har de bygget opp et forsknings- og behandlingssamarbeid med nevrologene, og det har utviklet seg sterke og usunne bindinger. Effekten av bremsemedisinene overdrives, og bivirkningene bagatelliseres, argumenterer han.

Lars Bø, som leder MS-senteret på Haukeland, sier følgende til påstanden om at legemiddelindustrien har styrt utviklingen av MS-behandlingen.

— Ja, til en viss grad blir forskningen begrenset av at ingen større legemiddelforetak står bak studier på stamcellebehandling. Men mangelen på forskning handler ikke bare om manglende finansiering. På slutten av 90-tallet, da behandlingen ble introdusert, var det en dødelighet for stamcelletransplantasjon på syv prosent. Denne høye risikoen har nok begrenset hvor mange som ville sette i gang studier av metoden, sier Bø.