Helserettsjurist Anne Kjersti Befring i Den norske lægeforening går hardt ut mot helsepersonell som tier med alvorlige helseopplysninger overfor barneforeldre.

— Jeg tror at veldig mange i Helse-Norge har misforstått hvordan taushetsplikten fungerer når barn er under 16 år. Å la det gå uker eller måneder uten at foreldrene blir informert om en voldtekt er lovstridig, sier en av Norges fremste eksperter på taushetsplikt i helsevesenet.

Seksjonssjefen i Legeforeningen ser bare én grunn til at helsesøstre, skoleleger eller psykologer lovlig kan tie - når barn har betrodd seg om en voldtekt.

— Det må være når barnet risikerer å bli skadet, om barnet risikerer en type represalier som er nærmest hypotetisk i vår kultur, sier Befring, som i fjor ga ut håndboken «Leger og jus».

I 2001 skrev hun «Helsepersonelloven med kommentarer», om loven som regulerer taushetsplikt i helsevesenet.

Psykolog holdt kjeft

Bergens Tidende har i løpet av den siste uken avdekket at slik taushet forekommer. Helsesøstre og en psykolog har latt det gå uker og måneder før de varslet foreldre om voldtektshistorier:

  • En 14 år gammel jente fortalte i vår til en kommunepsykolog i Hordaland at hun var voldtatt av en ansatt på skolen. Et halvt år senere ringte psykologen til foreldrene og sa at de burde forhøre seg med datteren.
  • En mor hevder at hennes 15 år gamle datter ble voldtatt i en bydel i Bergen januar 2001. Datteren røpet det overfor en helsesøster etter noen uker, som igjen skal ha informert en lærer. Først etter fire måneder fikk moren beskjed om at «det lå noe mer bak» problemene til datteren.
  • En 14 år gammel jente henvendte seg til en helsesøster i Fyllingsdalen i desember i fjor, og fortalte at hun var voldtatt. Moren reagerer på at hun ikke ble varslet før etter elleve dager.

Misforstått «taushetsklubb»

Befring advarer helsepersonell som tier i frykt for å trosse barnet eller skape oppstuss.

— Helsepersonell må være klar over sitt ansvar dersom de bryter loven. Vi har sett eksempler på at suicidal ungdom tar livet sitt etter å ha fortalt om tankene til helsepersonell - som valgte å holde tett, sier advokaten.

Befring reagerer på at helsesøsteren i en av BTs historier skal ha gått bak ryggen på foreldrene og snakket med læreren.

— En helsesøster skal aldri formidle taushetsbelagte opplysninger til en lærer. Det er ytterligere en utbredt misforståelse at lærere, helsepersonell og andre instanser er med i samme «taushetsklubb». Det undergraver foreldrenes rolle. Helseinformasjon til lærere skal eventuelt gå via foreldre, sier Befring.

Advokaten mener problemet er at helsepersonell i møte med barnepasienter ofte har oppfatninger som er gått ut på dato.

— En årsak kan være gammeldagse holdninger om helsepersonellets rolle overfor pasienter og pårørende. Men det er nå 30 år siden helsepersonell sto fritt til å velge behandling og holde pasientjournalen hemmelig, sier hun.

Narkotika og p-piller

De siste 20-30 årene er pasientenes rolle blitt stadig bedre lovbeskyttet. I 2001 trådte pasientrettighetsloven i kraft.

— Da ble foreldrenes posisjon overfor barna ytterligere styrket med 18-årsregelen. Barneloven sikrer foreldrenes ansvar til 18-årsdagen. Foreldre er ute av stand til å ivareta jobben dersom de ikke får sentral informasjon om saker som voldtekt, rusproblemer og psykiske problemer.

Advokaten legger ikke skjul på at helsepersonell må bruke skjønn, for eksempel ved rusmisbruk. Hasj er et eksempel i gråsonen.

— Hovedregelen er at narkotikamisbruk skal gjøres kjent for foreldrene. Men ungdom skal ha andre voksne å snakke med enn foreldrene. Tilliten må bevares. Under et behandlingsopplegg kan det være gode grunner for å følge barnets ønsker, sier hun.

Hun mener utskriving av p-piller til svært unge jenter er ytterligere et eksempel på at foreldre lovstridig holdes i uvisshet.

— Det er etter min vurdering i strid med loven når leger uten videre skriver ut p-piller til jenter fra 12-årsalderen. Når det skjer uten spesielle grunner, skal foreldre samtykke.