• Politiet kan hente et barn med makt, ifølge norsk lov. Men loven er rett og slett ikke godt nok tilpasset barns rettigheter. Det sier nestleder hos Barneombudet, jurist Anne Brita Normann, til bt.no.

Hun understreker at hun ikke kan uttale seg om den aktuelle hendelsen i Kvinnherad, men bare på generelt grunnlag.

Bryter FNs barnekonvensjon

I den norske barneloven er det en paragraf som henviser til tvangsfullbyrdelsesloven. Det er med hjemmel i denne at loven at politiet kan setttes inn for å hente et barn.

— Problemet er at denne loven i utgangspunktet er utarbeidet for å gjelde penger, ting og gjenstander, eller personer som bor ulovlig i leiligheter. Denne loven er veldig anvendelig når det gjelder gjenstander, men passer svært dårlig for mennesker, særlig barn, sier Normann.

Loven er laget for å sikre at avtaler oppfylles. Etter en barnefordelingssak kan det for eksempel være aktuelt å ty til politimakt dersom en av partene har fått en rettslig kjennelse på å få omsorgsretten, mens den andre av partene aktivt hindrer dette.

Til barnets beste

I FNs barnekonvensjon fremgår det blant annet at alle tiltak for barn skal være til barnets beste. Barn har rett til å bli hørt, eventuelt gjennom en representant, i saker som angår det.

Barnekonvensjonen er foreløpig ikke innarbeidet i norsk lov.

— Selv om politiet ikke bryter norsk lov når de henter et barn med makt, kan de altså være på kollisjonskurs med FNs barnekonvensjon, sier nestleder hos Barneombudet.

Vedtatt i 1989

FNs konvensjon om barnets rettigheter, den såkalte Barnekonvensjonen, ble vedtatt i 1989. Justisdepartementet jobber nå med å avgjøre om hele konvensjonen skal gjøres til norsk lov, eller om Norge skal velge å bare ta inn enkelte bestemmelser.

— En 12-åring er et stort barn, og man må bruke forholdsvis mye makt for å tvinge et barn som ikke vil dra. Da er man etter barneombudets oppfatning helt på kollisjonskurs med FNs barnekonvensjon, selv om man kanskje er innenfor norsk lov, sier Normann.