For å spare penger har Bergenhus allerede vedtatt å legge ned sin oppvekstavdeling. En av tre stillinger forsvinner, men ansvaret for skolene i sentrum blir fortsatt værende i bydelen.

Flere rektorer Bergens Tidende har snakket med har lite til overs for forslaget om å sentralisere ansvaret for skole og ta det bort fra bydelene. Byrådet foreslo før sommerferien å slanke skolebyråkratiet med ti millioner kroner årlig. Halvparten av pengene skulle brukes til å styrke skoleledelsen ved den enkelte skole.

— Det er mange fordeler ved at bydelen har en oppvekstavdeling. Nærheten og tilgjengeligheten er bedre enn tidligere, sier rektor Yngve Jørgensen på Vadmyra skole.

Før bydelsreformen trådte i kraft for to og et halvt år siden var det en sentral skoleadministrasjon. På rektormøtene den gang var 100 rektorer til stede og fikk sin orientering. I Laksevåg bydel er de nå 13 rektorer som sitter sammen rundt et bord og kan diskutere felles utfordringer.

— Selvsagt er det betenkelig dersom det brukes mange penger på administrasjon, men det virker ikke veldig troverdig å spare penger ved å sentralisere, sier Jørgensen.

Hver skole i Bergen er som en middels stor bedrift og omsetter tjenester for flere millioner kroner i året. Lynghaug skole har for eksempel et budsjett på nærmere 20 millioner kroner. 40 ansatte har sin arbeidsplass der. Det er kun to hele administrative stillinger ved skolen.

Støtten fra bydelen oppleves der som viktig. Lynghaug-rektor Frode Nilsen, som har oppfordret til foreldreopprør mot kuttkravene, er ikke sikker på at det er en god idé å slanke skolebyråkratiet.

— Vi trenger støttefunksjoner med spesialkunnskap, sier han.