— De var helt fantastiske. Jeg har tenkt mye hva som ville skjedd hvis vi ikke hadde fått hjelp, sier Sjøstrøm.

Hun er én av flere hundre bt.no-lesere som har meldt inn sine historier - positive og negative - om hva som skjedde da de kontaktet politiet. Les dem her!

- Livløs og fargeløs

Sjøstrøm og en venn var på vei hjem fra byen midt på natten for tre uker siden, da de kom over en mann som lå og sov i kulden.

— Det var gyselig kaldt, og vi orket ikke stå i drosjekø, så vi begynte å gå. Da vi kom forbi grotten i Skuteviken, så jeg en skikkelse i en gammel ørelappstol som står der. Jeg sa «Gud, er det en dukke som sitter der»? Han var sammenkroket og fremoverbøyd og helt fargeløs. Vi prøvde å riste liv i ham, og skjønte at vi måtte ringe politiet, sier Sjøstrøm.

Hun og kameraten fikk stablet mannen på beina, men han klarte ikke engang å si hva han het.

— Han ristet og skalv over hele kroppen, og var helt forfrossen. Jeg ringte politiet, og snakket med en hyggelig dame. Hun fortalte at de hadde en patrulje like i nærheten, og spurte om vi kunne vente der så lenge. Det gjorde vi selvfølgelig. Det tok bare noen minutter, så var den der, sier hun.

Heller ikke politifolkene fikk kontakt med mannen, forteller Sjøstrøm.

— De tok kontroll over situasjonen og gjorde at vi følte oss trygge. Plutselig var det noen der som visste hva de skulle gjøre. De tok ham med seg og sørget for å få ham i hus. Jeg vet ikke hva vi skulle gjort hvis de ikke hadde kommet. Vi visste ikke engang hva mannen het, sier hun.

I ettertid har hun tenkt mye på hvor galt det kunne gått.

— Han var helt nedkjølt, og kunne frosset ihjel. Etterpå snakket vi en del om at vi fort kunne endt opp med å lese i BT at en mann var funnet omkommet. Jeg er veldig lettet over at vi fant ham, og at politiet hjalp oss. De var virkelig fantastiske, sier Sjøstrøm.

Selvmordsforsøk på buss

En annen som har skrevet inn, er Niels-Jul Yrvin, som tidligere jobbet som bussjåfør. Han sier han har varslet politiet tre ganger, og fått rask hjelp hver gang.

— Én gang var det en kvinne på bussen som kuttet hovedpulsåren på armen, la et barberblad mot halsen, og truet med å ta livet sitt. Da kom hjelpen straks. En annen gang var det en kvinne som fikk et illebefinnende og mistet bevisstheten. Politi og ambulanse var der etter to minutter. Den tredje gangen kom politiet da det var slåsskamp på bussen. Jeg har bare positive erfaringer, sier Yrvin.

Følg 112-prosjektet på facebook.com/BT112

Torstein Myhre ringte politiet da han og samboeren så at naboen gikk til angrep på en kvinne.

— Det gikk bare noen minutter før patruljen var på stedet. Det er veldig betryggende at de kom så raskt, sier Myhre.

Episoden Myhre skjedde i fjor vår, i to-tre-tiden om natten.

— Samboeren min og jeg lå og sov, da vi hørte høylydt krangling og et voldsomt bråk fra nabogården. Vi kikket ut vinduet som vendte ut mot bakgården, og så at det var lys i en av leilighetene. Der var det en mann som gikk løs på en kvinne. Han hadde et godt grep om nakken og halsen hennes, og de fôr rundt i hele rommet. Det så veldig voldelig ut, og vi måtte bare varsle politiet.

Da Myhre ringte politiet, fikk han beskjed fra operasjonssentralen om at de skulle sende en patrulje.

— Jeg sa til dem at det gjorde de sikkert lurt i. Vi så ikke at mannen slo, men det var absolutt ikke normal oppførsel. Det gikk bare noen minutter, så kom patruljen. Jeg pekte ut leiligheten for dem. De tok det absolutt seriøst. Det var godt å bli tatt på alvor, sier Myhre, som har flyttet etter episoden.

Fortell om din opplevelse med politiet i skjemaet nedenfor!