— Legevakttilbudet mange steder i Norge er blitt dårligere de siste fem årene. På flere områder peker pilene nedover, konstaterer Steinar Hunskår, leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen.

— Legevaktdistriktene er blitt større, uten at det er kompensert med flere utrykninger. Samtidig drar legene stadig sjeldnere på sykebesøk, og legene som bemanner legevaktene, har fått dårligere kompetanse.

Her kan du lese hele rapporten fra kompetansesenteret.

To millioner årlig

Legevaktene er en hjørnestein i helsevesenet. Norske legevakter tar imot to millioner pasienter årlig. For fem år siden laget Hunskår og kollegene hans en handlingsplan for legevaktene, der de tok til orde for å slå sammen legevaktdistrikter og samtidig ruste opp tjenestene med bedre utstyr, bedre bemanning og nye tekniske løsninger.

Fem år etter har senteret gjort opp status. Dette er gjort på oppdrag fra det regjeringsutnevnte Akuttutvalget.

NETT_legavakt.jpg

Hunskår oppsummerer situasjonen slik:— Kommunene har sagt ja til rasjonaliseringen, men nei til kostnaden ved å heve kvaliteten på legevaktene.

Krav til reisetid

Siden 2009 har tallet på legevakter gått ned fra 220 til 191. Veldig mange kommuner samarbeider nå med nabokommunene om legevakt på kveld og i helgene. Men mange steder betyr det at en lege alene på vakt skal dekke et distrikt med flere timers kjøretid mellom yttergrensene.

Svaret på det svekkede tilbudet er mer spesifikke og dermed mer målbare krav, mener Hunskår.

I rapporten foreslår kompetansesenteret at alle legevakter skal ha minst en lege på vakt,at det skal stilles krav til både reisetid og ventetid på legevakten. Dessuten at alle legevakter får egne utrykningsbiler og bedre utstyr.

Kravlisten

Her er de konkrete kravene som kompetansesenteret vil sette til legevakttjenesten:

Tallet på legevaktdistrikter skal ytterligere ned, men i store distrikter kan avstanden kortes med kveldsåpne klinikker og bakvakter nattestid.

90 prosent av befolkningen skal ha maksimalt 40 minutters kjøretid til legevakten.

Når pasienten er alvorlig syk, skal legene rykke ut langt oftere.

Legene skal foreta sykebesøk til minst fem prosent av pasientene.

For 80 prosent av pasientene skal tiden på venterommet være under en time.

Storparten at disse kravene er innlemmet i forslaget fra Akuttutvalget. Innstillingen fra utvalget har nylig vært på høring.

— Hvis reisetiden fra ytre deler av legevaktdistriktet skal ned i under 40 minutter, må vel mange kommuner oppløse legevaktsamarbeidet med nabokommunen?

— På papiret, ja, men i realiteten kan kravet til reisetid løses ved å ha flere kveldsåpne legevaktstasjoner, slik Bergen har. Utkantkommuner kan også ha lege i bakvakt for akutte tilfeller, sier Hunskår.

Lite ventetid

Kravet om maksimal reisetid er ikke noe problem i Bergen. Kravet om maksimal ventetid, derimot, vil være vanskelig å oppfylle, sier Frank Van Betten, som er legevaktsjef i Bergen kommune.

På venterommet til legevakten sitter tidvis folk timevis før de slipper til. I går kveld var Mariell Fondenes heldig da hun kom innom med sønnen Liam (2). De hadde ingen foran seg i køen. Bestemor Bente sier ventetiden de gangene de har vært innom tidligere har vært høyst varierende. Et krav om maksimal ventetid ønsker hun imidlertid velkommen.

— Det bør være et fremskritt. I dag tar vi det bare med i beregningen at det vil ta tid.

Hun antar årsaken til ventetiden er at de er underbemannet. Legevaktsjef Van Betten sier at dersom ventetidskravet skal oppfylles, vil det kreve mer personale og mer egnede lokaler.

— Dessuten bør vi da antagelig henvise flere pasienter til fastlegen. Vi prøver å gjøre det, men det er ikke så lett for sykepleieren i mottaket å vurdere om folk trenger legetilsyn straks.

Byrådet sier i en høringsuttalelse at de forutsetter at staten fullfinansierer utgiftene til å oppfylle prinsippene til Akuttutvalget.