JENNIFER FOSSNES

Byombudet fikk i fjor omtrent 1400 henvendelser. Av disse resulterte 457 i konkrete saker, der 282 var klager på helse og omsorgssaker.

Byombud Erik Dahl syntes ikke at tallet er høyt, til tross for økning på 23 prosent siden i 2003. Ifølge Dahl er grunnen til at de har hatt flere saker, at byombudet har økt bemanningen. Og faktisk skulle Dahl gjerne sett flere henvendelser.

Han er overrasket over det lave kunnskapsnivået hos flere som henvender seg.

— Mange vet ikke om rettighetene sine, så vi bruker mye tid på å gi råd og veiledning, forteller han.

Ofte opplever ombudet at historiene til klager og saksbehandler ikke stemmer overens.

— Noen har misoppfattet rettighetene. Da er det greit at noen kan fortelle dem om hva de har krav på eller ikke, sier Dahl.

Det er mange som ringer for å få oppklaringer, men likevel er det flere reelle klager om saker der kommunen har slurvet. Ofte gjelder dette er saksbehandlingstid og dårlig tilgjengelighet.

— De som har søkt økonomisk støtte fra sosialkontorene skal ikke akseptere å måtte vente lang tid på svar, sier Dahl.

I sosiale saker er det ikke behandlingsfrist slik som i byggesaker, som har seks uker.

Byombudet har valgt å fremme klagene til foreldre med funksjonshemmete barn. I årsmeldingen skriver han at «foreldrene føler seg maktesløse og opplever at de blir kasteballer i et kommunalt byråkrati».

Ofte må foreldrene vente i flere år mens papirer blir sendt hit og dit i kommunen, før det endelig foreligger vedtak.