Les del to av losens dramatiske forklaring: Sto på kjølen og ringte til konen

— I nærheten av Knarvik ga vi beskjed om at rormannen skulle legge roret til babord, fordi det er en liten grunne der. Vi tok en slakk og fin sving for å unngå den. Etter vi hadde passert Leknes, la vi om til steady kurs. Da nærmet vi oss tåken. Samtidig merket jeg at båten krenget litt til styrbord. Det er ikke noe oppsiktsvekkende når man har foretatt en slik sving. Problemet var at den ikke rettet seg helt opp igjen skikkelig etter svingen, og ble gående med en krenging. Kapteinen kom og sa til meg og sa at litt av steinen sannsynligvis hadde forskjøvet seg, men at han skulle ta inn litt ballast på babord for å få båten rett igjen, forklarte Halhjem.

Den norske kapteinen skal ha sagt til losen at "Rocknes" hadde litt dårlig begynnelses-stabilitet, at båten lett kan legge seg over de første gradene, men så rette seg opp igjen.

Klokken 10.38 begynte losen på sin forklaring.

Statslos Vermund Halhjem (44) oppholdt seg på broen da ulykken skjedde, og det er knyttet stor spenning til hans forklaring om hva som skjedde om bord på "Rocknes" i minuttene like før den tragiske ulykken inntraff.

Kjente skipet

Den erfarne losen fikk sitt sertifikat for Vestlands-kysten i mai 1998, og forklarte at han har lost "Kvitnes"/"Rocknes" flere ganger tidligere, og også andre lasteskip på vei inn til og ut fra lasting på Eikefet i Nordhordland.

— Jeg var første gang om bord da båten var ganske ny, sannsynligvis på den første turen båten hadde i Norge, forklarte Halhjem.

Deretter gikk dommer Ove Kjell Hole, som administrerer sjøforklaringen, over til å spørre losen ut om den fatale turen fra Eikefet til Vatlestraumen.

Stakk ti meter dypt

— Kan du forklare med egne ord hva som skjedde, fra dere gikk fra Eikefet?

— Jeg kom om bord på Eikefet klokken ti på ni om morgenen. Båten var klar for avgang. Jeg var på broen fem på ni, og selve avgangen og trossene tok den norske kapteinen seg av. Jeg sto bare på broen og overvåket det hele. Da vi var kommet fra kai, sa kapteinen at jeg kunne starte losingen. Klokken var vel fem-ti over ni da vi var på vei. Jeg spurte kapteinen hvor dypt båten stakk, og jeg mener at kapteinen svarte 10,40 meter. Jeg husker i alle fall at den var over ti meter.

- Helt vanlig seilas

— Det var en helt vanlig seilas med halv fart utover sundet. Deretter gikk vi for full fart på 13 knop, forklarte Halhjem.

— Var folkene på båten kjent i området? Måtte du gi mange ordrer?

— Det hele gikk veldig greit og av seg selv. Kapteinen var meget erfaren, og både rormannen og styrmannen var på plass, sa Halhjem.

— Hvilket navigasjonsutstyr hadde du å lose etter?

— Det var to radarer, datakart, gyro, VHF - de vanlige hjelpemidlene som er på en moderne båt. I tillegg hadde vi vanlig papirkart i styrehuset.

Tåke

— Du er jo godt kjent. Da bruker man kanskje like gjerne øynene til å orientere seg?

— Ja, men denne dagen var det tåke da jeg dro inn til Eikefet om morgenen. Derfor kikket jeg både på datakart og radar for å holde meg oppdatert da vi var på vei utover fjorden. Jeg var mentalt forberedt på at vi ville møte tåke lenger ute. Det gjorde vi også i en periode.

— Gikk båten stabilt og fint?

— Ja, jeg registrerte ikke noe unormalt.

— Da vi kom til Knarvik ga vi beskjed om at rormannen skulle legge roret til babord, fordi det er en liten grunne der. Vi tok en slakk og fin sving for å unngå den. Etter vi hadde passert Leknes, la vi om til steady kurs. Da nærmet vi oss tåken. Samtidig merket jeg at båten krenget litt til styrbord. Det er ikke noe oppsiktsvekkende når man har foretatt en slik sving. Problemet var at den ikke rettet seg helt opp igjen skikkelig etter svingen, og ble gående med en krenging. Kapteinen kom og sa til meg og sa at litt av steinen sannsynligvis hadde forskjøvet seg, men at han skulle ta inn litt ballast på babord for å få båten rett igjen, forklarte Halhjem.

— Kan du antyde hvor mye båten krenget?

— Nei, jeg registrerte at den krenget, men det var ikke noen stor sak for meg. Jeg mener kapteinen sa til meg at det ikke var uvanlig at lasten raste litt på plass. I den fasen var jeg mest konsentrert om tåken. For meg var det mest vesentlig å følge med radaren og datakartet, og på båten som lå foran oss.

— Ble båten stødig igjen da den tok inn ballastvann?

— Ja, det ble den. Jeg mener det ikke tok mer enn 20 minutter.

Les hva nautisk ekspert Odd Nilsen sa om krenging i BT-intervju onsdag

Diskusjon

Ifølge Halhjem var det en diskusjon mellom den norske og den tyske kapteinen om stabiliteten på "Rocknes", men han hørte ikke alt som ble sagt mellom de to. Halhjem vet heller ikke om det ble sendt folk ned i lasterommet for å undersøke.

— Den norske kapteinen sa etterpå til meg at båten hadde litt dårlig begynnelses-stabilitet, at den lett kan legge seg over de første gradene, men så rette seg opp igjen. Jeg ville ikke blande meg inn i diskusjonen, for slike ting har jeg egentlig ikke noe med, forklarte Halhjem i retten.

God stemning på broen

Stemningen om bord på båten skal ha vært god. Halhjem husker spesielt godt noen muntre øyeblikk like før båten passerte under Nordhordlandsbroen.

— Vi spøkte og lo litt da vi nærmet oss broen om at det ikke så ut til å være høyde til oss før vi var like under broen, forteller Halhjem.

Losen beskriver den videre seilasen videre til Esso Skålevik som en helt standard seilas, bortsett fra at han la båten mer til babord i Byfjorden enn han ville gjort med en mindre båt.

Begrunnelsen var at Halhjem da følte han fikk bedre kontroll i forhold til båttrafikk som kunne komme inn mot Bergen.

La til kai

— Erfaringen min med denne typen båter, tilsier at en ikke må få for stor fart på selve svingen. Da kan det bli vanskelig å få båten på rett kurs igjen når svingen er over, forklarte Halhjem.

Skipet begynte å redusere farten allerede tre sjømil før Esso Skålevik. Da farten var redusert til to knop, overlot losen til kapteinen å legge båten til kai, fordi han var trygg på at kapteinen var kjent i området. Halhjem fulgte nøye med, og alt skal ha gått prikkfritt da kapteinen tok båten inn til Skålevik. "Rocknes" fortøyde ved drivstoffanlegget klokken 11.40 mandag formiddag.

Sa den tyske kapteinen var nervøs

— På et tidspunkt sa den norske kapteinen til meg at han syntes den tyske kapteinen virket nervøs. Han sa ikke noe om årsaken til dette, fortalte Halhjem.

Båten brukte fire timer på å bunkre drivstoff, og losen dro derfor i land etter å ha spist lunsj om bord. Han kom tilbake til båten ca. klokken 14.30. Han la merke til at lastemerket på båten var da helt nede ved gangveien, og at merket så annerledes ut enn det losen var vant med i utenriksfart.

Da "Rocknes" la ut fra Skålevik, var det nok en gang kapteinen som tok ut båten på samme måte som da de la ut fra Eikefet. Da båten tok kurs mot Askøybroen, overtok Halhjem kommandoen igjen.

Deretter tok retten pause.

Klokken 12.45 settes retten igjen. Losen på "Rocknes", Vermund Halhjem, skal nå forklare seg om ferden fra Askøybroen til havaristedet i Vatlestraumen.

Les del to av losens dramatiske forklaring: Sto på kjølen og ringte til konen

LEDES: Sjøforklaringen ledes av tingrettsdommer Ove Kjell Hole (nr. 2 fra høyre). Sjøkapteinene Leif K. Nordeide og Helge Standal er sakkyndige rettsvitner.
RUNE SÆVIG
OPP-NED: Rocknes ligger fortsatt opp ned.
JAN M. LILLEBØ