Han er fylkesleder for Norsk Lektorlag i Hordaland og har selv tretti års erfaring som lektor. Det høye sykefraværet i undervisningssektoren overrasker ham ikke det minste. Det stadig økende presset på dagens lærere burde snarere ha resultert i enda høyere fravær enn det som faktisk blir registrert, hevder han.

— Hvis de er borte en dag eller to, vet de at elevene vil gå for lut og kaldt vann, for det er slutt på den tiden at det settes inn vikarer. Det er i beste fall unntak, for kommuner og fylkeskommuner ser sitt snitt til å spare penger, sier Bolstad. Til daglig underviser han ved Sotra videregående skole.

Han er overbevist om at lærerne ville ha tatt bedre vare på seg selv, og blitt raskere friske, hvis de visste at elevene ble tatt skikkelig vare på i deres fravær.

Hundre elever pr. lærer

Uttalelser fra lederen i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, i BT lørdag er for øvrig egnet til misforståelse om undervisningsbyrden til dagens lærere:

— Det er ikke aktuelt å sette en grense på totalt 15 elever pr. lærer, for mange lærere underviser over 100 elever, ja, gymnastikklærere kan til og med ha et par hundre elever, riktignok fordelt over flere klasser.

Funksjonen som klasseforstander deles på to lærere hvis klassen for eksempel har 30 elever, sier Bolstad.

Også omsorg

Han nevner videre at presset på lærerne er blitt mye større etter at de ble pålagt å gi elevene mer individuell undervisning - eller «tilpasset opplæring», som det heter. Undervisningen skal mest mulig skreddersys den enkelte elev. Dette kravet har økt de siste årene.

— Det sier seg selv at det blir ganske krevende for dagens lærer når han eller hun skal tilrettelegge undervisningen slik, for elevene har naturlig nok ganske forskjellige behov, fortsetter han.

Svein Einar Bolstad nevner videre at lærerens omsorgsoppgaver i tillegg er blitt viktigere og mer krevende enn før. Kontakten med hjemmet kan i mange tilfeller ta mye tid og energi, hvis eleven sliter med ulike problemer.

— Alt dette har bidratt til at hverdagen for lærerne er blitt atskillig tøffere enn før. Mange er tidlig slitne, ofte fordi de stilles overfor urealistiske forventninger om hva de skal makte.

Det forklarer også at gjennomsnittlig pensjonsalder nå er nede i 56-57 år. Det betyr med andre ord at en god del lærere gir seg lenge før den tid. Det er også veldig få som står løpet ut - til de når vanlig pensjonsalder på 67 år, understreker han.

Skoletretthet

Samtidig er det et faktum at elevenes innstilling er annerledes enn før. De har lært seg å stille større krav, men mange har også lært seg dårlige arbeidsvaner.

— De har fått større frihet enn tidligere, ikke minst til å utforme egne opplegg og prosjekter som på den ene siden kan være «gøy», men samtidig resultere i lite læring.

Han er overbevist om at mange elever kunne hatt godt av en skolepause før de tar fatt på videregående skole. Skoletretthet er et faktum nå som før. Derfor ville det gjort godt med litt praktisk arbeidserfaring før de tok videre utdanning. Dette er det adgang til, men muligheten er nok ikke så godt kjent. Opplæringsloven gjør det mulig å ta et opphold i skolegangen, påpeker han.