Hvor mye av bistanden i verden i dag går privat?

— Det er vanskelig å gi et nøyaktig tall.

Det gis definitivt mest fra stat til stat. Samtidig har det de siste årene vært en enorm økning på verdensbasis i antall private bistandsaktører.

Hva kan være grunnen til at antallet private øker?

— En mulig årsak kan være internett og kommunikasjonsteknologiene. Studieopphold i fattige land kan bidra til økt engasjement. Det har også vært en økning i oppmerksomheten rundt fattigdom i Afrika.

Hvem er de største private bistandsaktørene i Norge?

— I Norge er de største Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Røde Kors, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Plan. I tillegg finnes det en rekke mindre organisasjoner, som for eksempel Skole for alle.

Hva kan være fordelen ved de mindre organisasjonene?

— Idealister kan oppnå veldig mye. Det finnes eksempler på små enheter som har oppnådd mye lokalt. De har også ofte lavere administrasjonskostnader.

Hva er vanligvis hovedutfordringene for de mindre aktørene?

— De er ofte veldig idealistiske, og forankret i noen få individers engasjement. Det gjør organisasjonen veldig sårbar dersom disse trekker seg ut. Det er et problem. Det finnes mange eksempler på døgnflueprosjekter.

Hva er viktig for at de små skal lykkes?

— De to viktigste spørsmålene her er: Hva kreves det av kompetanse på norsk side, og hva kreves det å skaffe den kompetansen? Mange områder er veldig vanskelige å drive bistand i. Det kan være kulturforskjeller, korrupsjon, vanskelige regimer.

Hvem bør man gi til, de store eller de små?

— Generelt er det tryggest å gi penger til de store og profesjonelle, som har drevet med bistand i årevis. De har kvalitetssikringsrutiner, opplæring av sin stab, osv. Men det finnes også små organisasjoner som fortjener støtte. Disse er det viktig å kvalitetssikre først. Dersom det er en liten organisasjon jeg har tillit til, kan jeg like godt gi mine tusenlapper til dem som til Kirkens Nødhjelp.

Alf Morten Jerve