• Etter bybrannen i 1702 ble det hevdet at vanlige folk var mer opptatt av å berge til egen vinning enn å delta i slukkingsarbeidet.

Få byer har opplevd så mange og omfattende branner som Bergen. Den siste tiden har det vært flere branner som kunne ha utviklet seg til bybranner. I enkelte perioder har slike branner kommet så tett at nedbrente områder ikke var gjenoppbygget før neste brann brøt ut.

I 1702 var det nettopp dette som reddet bebyggelsen på ytre del av Nordnes; et stort område som hadde brent i 1686, lå fortsatt brakk og bidro til at ilden ikke spredte seg videre.

En slik storbrann opplevde Bergen 19. mai 1702. Brannen begynte midt på dagen ved Lille Lungegårdsvann. Da dagen var omme, hadde ilden spredt seg til det meste av byen, bare 1/8 del av byen hus og 2 av byens fem hovedkirker sto igjen.

La det brenne, men redd ”Kontoret”!

Bergens innbyggere var lite interessert i å hjelpe til med slukkingsarbeidet da byen brant 19. mai 1702. I følge visestattholder Gabel var det kun ”Kontoret” (Tyskebryggen) vanlige folk ønsket å berge i 1702, fordi man etter tidligere branner hadde fått hjelp av tyskerne der.

Ellers var folk mer opptatt av å stjele eller ”berge” til egen vinning, enn å delta i brannslukkingen. Dette fortelles i en nettutstilling om Bergensbrannen i 1702 . Nettutstillingen er ikke ny, den ble laget i 2002 av Bjørn Davidsen og Statsarkivet i Bergen for å markere 300 –årsdagen for bybrannen i 1702.

Kirkeboken bevart selv om kirken brente

Brannen i 1702 svidde av både hus, kirker og offentlige bygninger. Også store deler av byens arkiver gikk tapt, men noen protokolller ble berget unna flammene.

Eksempler på dette er ”Bergens Bytingsprotokoll” som forteller hvordan brannen startet og kirkeboken fra Korskirken.

Hjelpsomme striler

Etter brannen i 1702 ble det nedlagt byggeforbud, uten at det hjalp nevneverdig. På to inspeksjonsturer i byen, fant byfogden og vaktmesteren 36 ulovlig oppsatte trehus.

Nettutstillingen forteller blant annet at bygningsstrilene fra Osterøy satte opp prefabrikerte hus i løpet av en natt!

Reguleringskart og oppmåling

Etter bybrannen i 1702 kom det naturlig nok i gang en reguleringsplansak. Hovedspørsmålene kom til å dreie seg om almenningene, gatenes trasèer og bredde, og om hvor det skulle kreves murhus, evt. murvegger. Det ble nedsatt en kommisjon i København.

Til hjelp i arbeidet sitt hadde de et reguleringskart som kommandanten på Bergenhus, hadde utarbeidet sommeren 1702. Tre år etter brannen, kom de endelige bestemmelsene om hvordan den nye byen skulle være. Ble Bergen bygget opp igjen etter denne planen? Finn svaret i nettutstillingen om Bergensbrannen i 1702

Holberg om bybrannene

Holberg om bybrannene i 1686 og 1702:

Ludvig Holberg ga i 1737 ut boken: Den berømmelige Norske Handels-Stad Bergens Beskrivelse. I denne boken er det et kapittel om de forandringene Bergen har gjennomgått, ”især ved Ildebrand”. Om brannen i 1686 , forteller Holberg:

”Anno 1686, opbrændte atter den lange Gade fra Muren indtil Ny-kirken. Samme Brand begyndte ved Natte-Tiider næst ved mine Forældres Huus, saa det var med stor Nød, at jeg og mine yngre Sødskende bleve reddede. Alt det øvrige i Huuset indtil Guld, Sølv og reede Penge blev til intet. Dette skeede kort efter min Salige Faders Død, da jeg var lidt over et Aar gammel”.

Vil du lese mer om det Holberg skrev i ”Den berømmelige Norske Handels-Stad Bergens beskrivelse” ? En skannet versjon av boken er lagt ut som web-bok i Digitalarkivet.

Aktuelle lenker:

Nettutstilling om bybrannen i 1702

Digitalarkivet

Svaksynte kan med fordel lese om bybrannen i 1702 på Foreningen Norges døvblindes hjemmeside

Reguleringskart over Bergen. Det ble laget av kommandanten på Bergenhus, oberst Albrecht Christopher von Heinen, sommeren 1702.
HOLBERG OM BYBRANNENE: En side fra Ludvig Holbergs bok om Bergens beskrivelse fra 1737, der han forteller om brannene i 1686 og 1702.
Paul Sigve Amundsen